DAGENS INNLEGG 10.12.2009

Spørsmålene florerer. Var det et feil valg av Nobelkomiteen? Fikk han fredsprisen bare fordi han ikke er som George W. Bush? Har han egentlig utrettet noe konkret? Eller er det bare Europas umodne hengivenhet til en nyvalgt president som kommer til syne?

Svarene og tolkningene rundt den overraskende tildelingen er mange, men få kommentatorer, journalister og aviser har påpekt det mest åpenbare med utdelingen: Fredsprisen er ikke til fordel for hverken Obamas tilhengere eller Obama selv. Når året blir 2012, og et nytt presidentvalg i USA er i gang, er det nemlig ikke Europas stemmer som vil ha en avgjørende effekt. Det er Obama selv som må ta oppgjøret med alle skuffede velgere, kritiske medier og tøffe motstandere. Motstandere som har vunnet mye på å kalle Europas forelskelse et bevis på Obamas antinasjonalisme.

Det er Obama, presidenten som har mistet støtten fra nesten halvparten av sine velgere etter et år som president, som må stå ansvarlig om tre år og begrunne hvorfor han ikke har fått gjort alt han så innstendig lovet. Fredsprismedaljen vil da ligge som en tung bør på skuldrene hans.

Men i dag er ikke dagen for å snakke om valg og politisk spill. «Verdens mektigste mann» befinner seg nå i Norge for å ta imot en viktig og ærefull pris. En pris som han selv føler han ikke fortjener. Med ham følger et stort internasjonalt mediekorps, 2500 politifolk fra hele Norge, totalt 19 politidistrikter og bevilgninger på over 100 millioner kroner. Hele verdens øyne vil være rettet mot både Oslo og København, og Obama vil være i fokus.

Det er her den største problemstillingen med årets prisutdeling kommer til syne: Nemlig det faktum at det hver dag arbeider hundretusenvis av mennesker i kampen for fred, og for dem finnes det ingen mulighet til å nå frem i det globale samfunnet med budskapet sitt. De har ikke et globalt talerør. Dette er personer som ikke kjemper på vegne av et land, en stat eller en regjering. Mennesker som ikke mottar berømmelse eller store pengepremier. Mennesker som vil bli forbigått i stillhet, mens Obama tar scenen atter en gang i kveld. Dette utgjør den største feilen og viser samtidig urettferdigheten ved prisutdelingen.

Mathilde Tybring-Gjedde (16)