Den internasjonale kvinnedagen: Den ene dagen i året som er tildelt kvinnen, som person og som samfunnsrolle. Men én dag? Er virkelig én eneste dag nok?

Det er allment kjent at kvinner har vært ansett som mindreverdige. Er dette tilfelle, sier du? Da foreslår jeg at du tar deg en tur innom Internett. Søk på «kvinneundertrykking», og se hva du finner – tro meg, det er ikke pent.

I 2010 kan vi, med hånden på hjertet, si oss enig i at undertrykkelsen er blitt langt mindre. Kvinner har, i de fleste land, både rett til å stemme og rett til å jobbe. I dag har kvinnen en mye sterkere rolle i samfunnet, men vi er langt unna likestilling. Selv i de største og mest utviklede landene, som USA og Norge, er det fortsatt diskriminering av kvinner. I Norge finner man sjelden kvinner i lederstillinger og styrer, og «kvinneyrkene» er ofte de yrkene med lavest lønn.

Undertrykkelse av kvinner er mange steder hovedgrunnen til død og dårlige forhold. Analfabetisme blant kvinner er for eksempel en ledende årsak til den skremmende høye barnedødeligheten i fattige land. Mange steder må kvinner fortsatt tåle diskriminering i arbeidslivet, mangelfulle helsetjenester, vold i ekteskapet, og foreldede lover som hindrer kvinners fremgang.

Så til alle kvinner – stå frem! Det holder ikke at noen av oss kjemper, vi er sterkere sammen. Diskuter, protester, skrik om dere må! Kjemp for rettighetene deres! Tro på dere selv! Vær feminister, og viktigst av alt: La det være 8. mars året rundt!