HOVEDINNLEGG 15.03

Plutselig var jeg ikke bare et ansikt i mengden, nå kunne alle se at jeg var muslim. Umiddelbart ble jeg kastet ut i en ny virkelighet og møtte nye utfordringer. Folk begynte å behandle meg litt annerledes. Jeg ble ofte møtt med misfornøyde blikk fra ikke-muslimer, venner jeg hadde før trakk seg unna, og noen forsvant.

Nå er ting annerledes. Gjennom å bli aktivt involvert i samfunnet, er folk blitt kjent med meg, de vet at jeg, uavhengig av utseendet, deler samme verdier og mål. De vet at jeg som menneske har noe verdifullt å tilby. Det å komme seg dit, derimot, er litt av en kamp. Jeg blir fremdeles overrasket over å se at folks uttrykk endres når jeg svarer eller hilser dem på perfekt norsk. Det er faktisk tilfredsstillende å vite at jeg nettopp knuste noens stereotype oppfatning av muslimske kvinner, og tvang dem til å revurdere og utvide deres syn på verden!

Men fordelene ved bruk av hijab er for meg verdt alle ulempene. Selv om jeg ikke er velkommen i et samfunn, er jeg mer enn hjertelig velkommen i et annet. Jeg blir stadig møtt med «Salam» (den muslimske hilsen for fred) av folk som ellers hadde gått rett forbi meg, og hilsenen har ført til ført til flere vennskap. Blant muslimer føler jeg meg trygg på at jeg vil bli behandlet som et likeverdig menneske og med respekt; jeg trenger ikke å bevise noe.

Å fremme et positivt bilde av muslimske kvinner er veldig viktig for meg. Det gjør jeg ved å engasjere meg så mye jeg kan, slik at barn med ulik kulturell bakgrunn kan forstå at en muslim ikke er noen å frykte, slik massemediene kan få dem til å tro.

Jeg blir spurt om mange ting, og det er helt greit at folk spør, for det er viktig å gi dem et riktig bilde av islam. Derfor: Les masse! Kunnskap vil gi oss forståelse og er svaret på de fleste kriser som møter oss i dag.

Å bruke hijab i dag er en utfordring som krever mye mot, overbevisning og ikke minst sterk tro (deen). Det er trist å føle det på denne måten, og det er trist at vi ikke kan ta denne avgjørelsen uten frykt for å bli oversett eller stemplet som fundamentalistiske, undertrykte, uutdannede, ekstremister eller antivestlige. Det er like trist at vi må gå den ekstra milen for å bevise at vi er verdifulle medlemmer av vårt samfunn.

Jeg vil alltid være norsk, og vil alltid prøve å være en god muslim, inshallah. Men det å være en minoritet som ønsker å leve med sin egen identitet og verdier i behold er utfordrende. Jeg tror at hvis vi alle aksepterer utfordringene, vil vi gjøre store fremskritt og se islam som en religion som er til nytte for sitt folk og samfunnet. Bruk av hijab har styrket min tro: Jeg føler meg nærmere Allah, og jeg kan møte utfordringene med heltemot. Vi representerer alle den rike mosaikk av det dynamiske og varierte.