I forbindelse med den nye filmatiseringen av Robin Hood, så jeg et intervju med hovedrolleinnehaver Russell Crowe på TV. Der fortalte han at ting ikke hadde endret seg så mye siden den gangen Robin Hood herjet i Nottingham. For Crowe var gårsdagens onde herskere tydeligvis de samme som dagens «grådige» rikinger. Det henger ikke på greip.

På 1200-tallet fengslet og drepte prestestyret de som søkte kunnskap. Satte man spørsmål ved kirkens tanker, risikerte man livet. Kirken lærte noen få å lese, men ikke å skrive – da kunne de nemlig begynne å utvikle nye tanker! Slik kontroll satte en stopper for vitenskap og oppfinnelser som kunne forbedret folks liv. Kirken fikk inn store deler av pengene gjennom utpressing, urettferdig beskatning og tyveri. På den tida stjal de rike fra de fattige. At mennesker som Robin Hood ble forbannet er lett å forstå.

I dag, derimot, er det annerledes. Bedrifter og direktører kan ikke drepe, fengsle eller kneble folks kreativitet. I dag er mennesker rike fordi de er produktive og kan tilby tjenester eller varer som andre frivillig vil betale penger for å få tak i! At noen blir rike gjør ikke andre fattige, fordi vi gjennom belønning og frihet har gjort det attraktivt og mulig, å finne opp ny teknologi og nye måter å utnytte ressursene. Vil Russell Crowe leke Robin Hood, bør han angripe staten som krever inn uhørt mye skatter – ikke de som skaper arbeidsplasser og velstand. Han bør også huske at uten de rike investorene ville han aldri ha spilt i en eneste Hollywood-film til millioner av kroner. Kos deg med den fine fortellingen om Robin Hood!