Kvinnene som våget

Kvinnerettigheter.

Fredag 7. oktober ble fredsprisen offentliggjort for hele verden. I forkant har det vært betydelige spekulasjoner. Enkelte har reflektert over at den internasjonaliserende sosiale mediemakten Wikileaks ville få årets Nobels fredspris. Andre igjen har vært sikker i sin sak på at den tidligere burmesiske fredsprisvinneren, Aung San Suu igjen ville trone øverst på hedersskalaen. Slik ble det ikke. I år ble Fredsprisen utdelt til tre personer. Tre kvinner som våget å bruke sine røster for kvinners rettigheter. Årets Fredspris har gått til en fredsaktivist, en president og en småbarnsmor. Alle med samme mål – å skape en verden hvor de har satt kvinners rettigheter på dagsordenen. Ellen Johnson Tirleaf, Leymah Gbowee, og Tawakkol Karman er vinnere – og de er historiske. Sistnevnte er for øvrig tidenes yngste fredsprisvinner noensinne (32).

Undertrykkelse.

I ettertid har vinnerne mottatt både jubel og omtale. Politikere over hele den vestlige verden er henrykte over beslutningen – og de tre kvinnene er blitt voksende internasjonale symboler som fremmer viktige, men tabubelagte temaer: Nemlig kvinnevold, undertrykkelse og tyranni. I deres hjemland har det på langt nær fått så stor positiv reaksjon som i Vesten. I Liberia er situasjonen preget av stor uenighet og korrupsjon. Det er ingen overraskelse at menn i den arabiske verden reagerer med vantro over utfallet av årets Nobels fredspris. Her består hverdagen av undertrykkelse av kvinner, voldtekter i ulyste gater og grov sjikanering av kvinnekroppen.

De har vist både evne og vilje til å representere en opposisjon mot et politisk regime og er i dag viktige forbilder for kvinner

Trosset mannsdominansen.

Det er ikke kun kropp og feminitet som er uvelkomment, men også kvinners ønske om å påpeke urettferdige forhold i samfunnet. De er rammet av et annet system, andre holdninger og religioner enn vi har i vestlige land. Selv har de alle tre opplevd vold og undertrykkelse på nært hold. De har omsider trosset mannsdominansen og rivalisert seg frem med holdning, kropp og stemme. For selv om slagene har vært utfordrende, så vant de kampen til slutt.

Viktige forbilder.

Årets fredsprisvinnere er ikke kun fredsprisvinnere – de er også blitt kvinnelige betegnelser for likestilling på den internasjonale arena. De har vist både evne og vilje til å representere en opposisjon mot et politisk regime og er i dag viktige forbilder for kvinner. Liberia og Afrikas fremtid er ikke lenger forutbestemt slik man fryktet tidligere. Vi kan derfor utvilsomt si at den arabiske våren endelig har kommet.

Pernille Vig (19)