RULLER VIDERE. Diskusjonen om hvorvidt det bør kriminaliseres å være horekunde, ruller og går. Argumentene er så mange at det tydeligvis får politikere til å tenke seg om før de vedtar en lovendring.Og det er jo av det gode. Nå er det jo allerede straffbart å være horekunde så lenge den prostituerte er under 18 år. Så spranget til en ytterligere kriminalisering burde ikke være så dramatisk som det kan synes.

Merkverdig argumentasjon.

Av de interessante argumenter som lanseres, er at samfunnet ikke skal kriminalisere alt man ikke liker - vi bør heller sette inn holdningskampanjer. Utgangspunktet er åpenbart riktig. Men hvis man ser på hvilke handlinger våre lovgivere allerede har belagt med straff, virker argumentasjonen merkverdig og malplassert.La oss ta noen eksempler:I 2003 vedtok Stortinget hundeloven. Hvis en eldre dame parkerer sin puddel utenfor en butikk, har hun med forsett overtrådt hundelovens § 5. Hun kan da etter § 28 straffes med fengsel inntil seks måneder og bot.

Differensiert straff.

Så ille går det ikke om samme dame glemmer å sende flyttemelding til Folkeregisteret innen åtte dager. Forglemmelsen straffes bare med en bot. Litt verre da med den eier av medisinsk utstyr som glemmer å gi melding om en feil ved utstyret - det kan belønnes med fengsel inntil tre måneder, men inntil to år under særdeles skjerpende omstendigheter. Så farlig er det ikke om man unnlater å betale hermetikkavgiften, det belønnes bare med en bot.Og slik kunne man fortsette side opp og side ned, - lovgiver har øst straffebestemmelser ut over oss i årevis i bøtter og spann. Jurister har for relativt døve ører advart mot dette. Nettopp fordi en slik inflasjon i straffebestemmelser utvanner prinsippet om at straff er samfunnets skarpeste virkemiddel og derfor bør reserveres de alvorlige handlingene. På den annen side har politikere også vært selvstendige når det gjelder å bruke loven til å gi klare markeringer. Da grovt uaktsom voldtekt ble belagt med straff for noen år siden, skjedde det i strid med juristers faglige råd. Men politikerne ville understreke kvinners rett til å slippe å bli misbrukt.

Verneverdige horekunder?

Med dette som bakgrunn blir motstanden mot ytterligere kriminalisering av horekunder ikke lett å forstå. Hva er det som gjør horekunder mer verneverdige enn slurvete hundeeiere og folk som ikke betaler hermetikkavgift? Her har man mulighet til å ta et grep som vil virke forebyggende ved at markedet for prostitusjon reduseres sterkt. Og det er jo den beste måten å hindre trafficking på.

Få bakmenn tatt.

Virksomheten ville i høy grad forsvinne fra det offentlige rom, slik at vi slipper å se prostituerte og horekunder fornedre seg. Og jakten på hallikene blir neppe vanskeliggjort.Den åpne prostitusjonen i Oslo har da vel ikke ført til mange domfellelser av bakmenn? Traffickingsaken i Trondheim gjaldt den mer skjulte del av virksomheten, og ledet til harde dommer for bakmennene. En lovendring vil markere et klart standpunkt vedrørende utnytting av kvinner. Hvorfor er dette standpunktet så vanskelig å ta når det gjelder horekunder?