I TREDVE LANGE ÅR år lurte du på hvor den nye hovedflyplassen skulle ligge. Og sitter du i bilkø i Drammen, lukker du øynene og funderer på om arbeidet med den utvidede firefeltsbroen blir fullført før du dør. Og forresten, hvor havner Munch-museet? Her eller der, eller kanskje det blir stående der det alltid har stått?Men glem lille Norge for en stakket stund. For i Kina bygges millionbyer, og så raskt dukker de opp, at selv kartprodusentene synes å ha gitt opp. Du reiser i alle himmelretninger med bil, buss eller tog, og etter få mil oppdager du at kartet slett ikke stemmer med terrenget. Så spør du sidemannen: "Unnskyld, hvor er vi?" Blir han svar skyldig - noe han ofte blir - er det bare å gjenta spørsmålet noen mil senere. For alt kan da ikke være nytt?

Folkevandring.

Den største folkevandringen i historien foregår akkurat nå - i Kina. Siden 1980 har 300 millioner bønder brutt opp fra gård og grunn, på jakt etter arbeid og et nytt liv. Lenge ble de kalt "Den blinde armé". Men bare de færreste har slått seg ned i de allerede eksisterende millionbyene. I stedet finner de veien til de nye tettstedene, småbyene og storbyene som nå sprenger seg opp av jorden, som paddehatter etter et kraftig regnvær. Det kanskje mest talende eksempelet på det som nå skjer, er Shenzhen, lenge en "småby" i den sørlige Guangdong-provinsen. I 1976 ble folketallet anslått til 40 000. I dag teller den ni millioner innbyggere. Og mens byggekranene fortsetter sin luftige dans, strømmer nye tusener håpefulle til; de vil bli rike, de også. "Om ti år vil vi være dobbelt så mange," forkynner byens borgermester; han virker en anelse stolt.

Glad i tall?

Her er noen fakta for deg som elsker tallene til Kinas statistiske sentralbyrå: Kina har 668 byer, og tretten av dem har mer enn fem millioner innbyggere. 24 byer sies å ha mellom tre og fem millioner innbyggere, og 48 byer kan skilte med mellom en og tre millioner. 205 byer har et folketall på mellom to hundre tusen og en million, og ytterligere 378 byer har færre enn to hundre tusen innbyggere. Byråets bydefinisjon er nokså streng, og med litt romslighet kunne tallene ha vært adskillig høyere. Orker du flere tall nå? Sannsynligvis ikke, og det verste av alt, de er ett år gamle - følgelig er de sterkt foreldet.Nå har ekspertene ved Det kinesiske vitenskapsakademi kikket i glasskulen: I løpet av de neste femten årene vil nye 300 millioner kinesere forlate gårdsbruket til fordel for bylivet. Ordet urbanisering får plutselig en helt ny mening, og når vi omsider får summet oss, begynner vi å synes synd på de kinesiske lederne - for øvrig en uvant følelse. Igjen får vi en påminnelse om at Kina er et land som må lykkes. Fiasko for Kina betyr fiasko for Asia, i praksis for verden.

Nixon og Mao.

En sur februardag i 1972 landet president Richard Nixon i Beijing. Bare timer etter ankomsten troppet en smigrende Nixon opp i formann Maos studérkammer i Den forbudte by. "Formann Mao," sa Nixon og lente seg over tekoppen, "du har forandret Kina og verden." "Overhodet ikke," svarte Mao. "Det eneste jeg har klart, er å forandre Beijing og omegn."Svaret hadde en kjerne av sannhet. Mao bygde lite. Men etterfølgerne vil bli husket som byggmestere av dimensjoner. Kvaliteten på byggverket får vi diskutere en annen gang.