Avfallssortering. Et av mine tidligste minner er fra hytta på Sørlandet. Farmors tykkmagede 1950-talls kjøleskap var gått i stykker og skulle byttes ut. Siden historien utspiller seg rundt 1970, var det åpenbart for alle at kjøleskapet skulle ende sine dager på havets bunn. Det var bare å plukke det opp, og få det ned i båten.
Dette viste seg imidlertid lettere sagt enn gjort. Jeg vet ikke hva de hadde inni de gamle kjøleskapene, men stadig flere voksne ble tilkalt for å bære. Skapet var mindre enn en meter i hver retning, men til slutt var det fem mann som måtte til for å få rikket på det. Storøyd ble jeg vitne til at de svettet og bannet seg ut av huset, ned den smale og ustødige helletrappen til bryggen, og så over i båten.
På havets bunn.
Så tøffet vi endelig utover til et skikkelig dypt sted. Ved en enorm kraftanstrengelse ble kjøleskapet løftet over ripa og dumpet i vannet. Ubeskrivelig var derfor sjokket da det viste seg at det lille monsteret fløt...! Siden den gang har det rent mye vann (og heldigvis ganske lite klorfluorkarbon og andre kjøleskapsgasser) i havet.
Jeg ble nylig minnet om denne historien, fordi vi hadde engasjert en gjeng til å tømme et gammelt hus for oss. Vi hadde glemt å gi dem instrukser om avfallssortering, så alt gikk visst rett i en stor container. Denne gangen var det imidlertid noen som passet på for miljøet. Det gikk ikke mer enn en uke før vi mottok regning over flere sider med tilleggskostnader for sortering og håndtering av hver enkelt spesialavfallstype blant alt vårt gamle skrot.
Big business.
Dette containerfirmaet sender regningen videre til meg, fordi de får bot hvis de kaster spesialavfall på galt sted. Men i tillegg tror jeg de gjør det ganske bra økonomisk på sorteringen, fordi slikt gammelt skrot er blitt til «big business».
På hjemmesiden til den europeiske avfallshåndteringsforeningen går det frem at «waste management-industrien» omsetter for langt over 500 milliarder kroner i året, bare i Europa. De har 3000 medlemsbedrifter som opererer 1800 gjenvinningssentraler, 1100 kompostsentre, 260 avfallsbaserte kraft-/varmeverk og 1100 miljøkontrollerte avfallsdeponier.
God investering.
Også i Norge er avfall blitt «hot». I de siste månedene har investeringsfondet Altor Private Equity kjøpt både markedslederen Veolia miljø AS og utfordrerbedriften Veidekke gjenvinning AS. Normalt pleier slike investeringsfond å kjøpe dårlig drevne bedrifter billig, for så å stramme dem opp og selge dyrt. Men ut fra det som er kjent om disse transaksjonene, har både Veidekke og det franske Veolia allerede gjort «en kule» på sine avfallsengasjement i Norge. Veidekke får en regnskapsmessig gevinst på 105 millioner kroner og reduserer netto rentebærende gjeld på 310 millioner kroner på å selge denne virksomheten, som ble startet i 1997.
Altors investeringsperspektiv ligger nok litt i at de skal utnytte skalaeffekter i virksomheten, men antagelig vel så mye i at de ser for seg hele avfallsbransjen ganske raskt blir høyere verdsatt. Dette er det gode grunner til å tro på.
Et globalt problem.
Ifølge Statistisk sentralbyrå kastet hver nordmann i 1974 i gjennomsnitt 174 kg husholdningsavfall. Siden den gang har mengden avfall eksplodert, og i 2009 var det samme tallet hele 420 kg/person. Norge har her fulgt internasjonale trender, så man kan trygt si at avfallsberget er blitt et globalt problem.
Samtidig gjør kombinasjonen ny sorteringsteknologi, økt miljøfokus og høye globale energi- og materialpriser at avfallsberget kan vise seg å romme en ny gullgruve for dem som satser. Husholdningsavfall til forbrenning har høyere brennverdi enn flisavfall fra skogsindustrien, og er derfor ettertraktet i kraft-/varmeproduksjon. Men aktørene i avfallssektoren ser antagelig for seg at sortering og gjenvinning til kjemikalier, plast, metall og andre materialer vil gi betydelig høyere avkastning på deres investeringer.
Sortering.
Denne grønne fremtiden er imidlertid avhengig av at vi alle blir flinke til å sortere. Mange fikk nok en sovepute da vi for et halvt år siden kunne lese i avisen at Oslos storsatsing på verdens mest avanserte system, med optisk sortering av grønne, blå og hvite poser, hadde tekniske problemer. Men siden avisene ikke har fråtset videre i saken, tror jeg vi trygt kan legge til grunn at innkjøringsproblemene er løst, og at sorteringen går sin stille gang.
I helgen sjekket jeg «søppelstatus» blant venner. Alle var på ulike stadier av min egen «søppelhistorie»: Først gruing og bekymring om plass i «heimen». Så, oppdagelsen av det nye tilbudet av smart sorteringsutstyr i butikkene. Til sist, lykken over sortering og hvor lite som blir igjen.
Bærekraftig kjøkken.
Ifølge DinSide har Ipsos og Respons gjort en undersøkelse som dokumenter at rot er hovedkilden til krangling i hjemmet. Jeg tror at sorteringslykken har mer å gjøre med følelsen av mestring, enn med ekte grønt engasjement. Kanskje jeg skal kjøpe meg litt mer grønn lykke på Ikea, som nå er kommet ut med 29 tips for et mer bærekraftig kjøkken. Orden i kjøleskapet, og dermed mindre avfall, er neste post på programmet!
