LENGE VAR kullet ukjent i Europa. Derfor gjorde Marco Polo store øyne da han kom til Kina og fikk se kineserne grave "svarte steiner" ut av årer i fjellsidene, og tenke seg til, de brant som vedkubber."Disse steinene holder ilden ved like bedre enn tre. Hvis man legger dem i ilden om kvelden og ser til at de tar godt fyr, kan jeg forsikre dere om at de fremdeles gløder om morgenen. De flammer ikke, bortsett fra med én gang de er tent, og når de først er tent, gir de fra seg sterk varme."

Kullets land.

Den reisende fra Venezia hadde kommet til kullets stormakt i øst. Den gang ble kullet først og fremst brukt til å fyre opp de velsignede badehusene, som Marco sikkert visste å benytte seg av. Landet hadde bare femti millioner innbyggere, og forurensningen var til å leve med. Men nå?Fra vinduet mitt ser jeg skyer av kullstøv drive forbi. På gaten under meg sykler mange med munnbind, og resepsjonisten, en omtenksom mann, begynner dagen med et vennlig råd: "Hvis du ikke har noen avtaler i dag, bør du holde deg innendørs." Han holder seg for munnen og lager en stygg grimase. På tavlen ved siden av står dagens første luftmåling skrevet med røde tall.

Millioner lider.

Sytti prosent av Kinas energiforsyning kommer fra det forbannede kullet, og nå, i de kjølige vintermånedene, føles forbannelsen ekstra stor. Millioner av mennesker lider både over og under jorden - ikke minst under.I 1963 ble regjeringen Gerhardsen tvunget til å gå av på grunn av gruvetragedien i Kings Bay to år tidligere. 23 gruvearbeidere hadde omkommet. Hadde kineserne stilt sine ledere til ansvar på samme vis, ville landet ha skiftet regjering to eller tre ganger i uken. For så farlige er de kinesiske gruvene.

Utvinne mer.

Dessverre har kineserne store planer med kullet sitt. I årene som kommer akter de å utvinne mer, mer og enda mer. Bare siden årtusenskiftet har landets energibehov vokst med seksti prosent. Og dette er bare begynnelsen, for ennå er Kina i industrialiseringens barndom.Så å si ukentlig åpnes nye, men gammeldagse kullkraftverk, ledsaget av hornmusikk og vaiende røde flagg. Men som journalisten i Shanxi Dagblad forleden påpekte: "Det går ikke mange dagene før flaggene er helt svarte."

En ond sirkel.

Kinas fremste ledere snakker ofte om behovet for en bærekraftig utvikling, men er fanget i en ond sirkel. Som ansvarlig for landets ve og vel må de skaffe folk arbeid, i motsatt fall er partiets dager talte. Bare i løpet av de kommende femten år vil tre hundre millioner bønder flytte til byen. Også de skal ha noe å gjøre. Da nytter det ikke å vente på andre og renere løsninger, som sol- og vindkraft.

Må tenke alternativt.

Samtidig må lederne i Beijing begynne å tenke alternativt, og det må skje nå. Milliarder må pumpes inn i forskning og kullkraftverk med tidsmessig teknologi. Men den langsiktige løsningen ligger i en systemforandring. Kinesisk politikk må bli noe mer enn en elites domene. Vanlige mennesker må aktiviseres og få sjansen til å si sin mening uten frykt for represalier.Kina er for stort og viktig til at det kan overlates til et fåtall selvoppnevnte ledere som først og fremst tenker på sitt eget skinn. Når det skjer, er det også håp for innbyggerne i Linfen - ifølge Verdensbanken den mest forurensede by på vår arme jord.