Heller polakk enn pakkis

JA TIL FORBIGÅELSE. En ny undersøkelse fra Proffice viser at over 40 prosent av et utvalg på 800 etnisk norske arbeidstagere mener det er uproblematisk at innvandrere forbigås i jobbkøen. Denne holdningen har tydeligvis ikke dukket opp i et vakuum. Samme undersøkelse viser at to av ti ledere mener det vil skape reaksjoner hvis bedriften ansatte en innvandrer. Dette er urovekkende, særlig i lys av at arbeidsledigheten er rekordlav og konjunkturen høy. En fersk undersøkelse fra NHO viser at én av tre bedrifter har ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Arbeidsgivere får med andre ord ikke tak i de folkene de trenger. Mange norske bedrifter løser denne utfordringen gjennom "import" av utenlandsk arbeidskraft. Foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det totalt ble gitt over 11 000 tillatelser til borgere av de nye EØS-landene i første kvartal i år. Dette er en økning fra ca. 7000 tillatelser i samme periode i fjor. De fleste utlendinger kommer fra Polen, Litauen eller Latvia.

Ikke eksakt bilde.

Det er viktig å merke seg at tillatelsesstatistikk ikke nødvendigvis gir et eksakt bilde av situasjonen. Blant annet bidrar arbeidsgivernes manglende registrering hos norske myndigheter til mørketall her. Myndighetene fører ikke statistikk over hvilke næringer utlendinger på korttidsopphold i Norge arbeider i. En ny FAFO-rapport viser at nesten 20 prosent av bedriftene i bygg- og anleggsnæringen har brukt arbeidskraft fra de nye EU-landene i løpet av det siste året. Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart - ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Ulike språkkrav.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?Selv om "import" av utenlandsk arbeidskraft er en effektiv løsning for norsk næringsliv på kort sikt, forsvinner ikke utfordringen med å inkludere fastboende innvandrere i arbeidslivet. For etterkommere av innvandrere er situasjonen uholdbar. Når disse, på tross av norsk utdanning og norskkunnskaper, opplever å møte de samme utestengningsmekanismer i arbeidslivet som foreldrene har gjort, begynner vi å nærme oss lettantennelige tilstander.

Fjerner stengsler?

Nylig registrerte vi at det kreves langt flere drosjeløyver av innvandrere som vil starte en taxisentral i Oslo enn av andre. Det er derfor betimelig å spørre om statsråd Bjarne Håkon Hanssen har gjort alt han kan for å hindre direkte og indirekte utestengning av innvandrere fra arbeidslivet. Jeg har registrert statsrådens oppfordringer til økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn.Men har ikke statsråden "gildere" gulrøtter og større pisk?