Høye priser gir klimahåp

Global oppvarming er etter mitt og manges syn den mest alvorlige trussel menneskeheten står overfor. Om vi fortsetter som nå, vil våre barn oppleve en klimaendring like stor som da isen for 15 000 år siden dekket store deler av Europa. Praktisk talt alle forskere er enige om dette, og de aller fleste av disse mener også at oppvarmingen er menneskeskapt. Men storparten av velgerne er uenige, så politisk handling i åpent lende er en sterk søknad om fri etter neste valg. Heldigvis er verden på vei mot en indirekte og effektiv løsning gjennom samarbeid mellom politikk og marked. Kvotehandel gir økte energipriser, som både senker forbruket av kull og olje og gjør fornybar energi konkurransedyktig. Men utfordringen er enorm. CO2-utslipp pr. innbygger i EU er i dag 12 tonn pr. år, og må ned i 2 tonn pr. år i 2050, hvis den globale oppvarming skal holdes under 2 grader. I praksis synes dette å være umulig, men det betyr jo bare at resolutt handling raskt er nødvendig, om våre barn skal arve en levelig klode.

Folk flest tror ikke.

Pew Research Center, den uavhengige og anerkjente amerikanske meningsmåleren, har spurt et utvalg av hele verdens befolkning om deres klimaholdning. I de mest forurensende landene tror mindre enn halvparten av befolkningen, i USA 42 prosent og i Kina 24 prosent, at global oppvarming er et alvorlig problem. I Kina har til og med andelen av dem som mener det er et alvorlig problem, sunket fra 42 prosent til 24 prosent på ett år. I tillegg tror innbyggerne i disse to landene at løsningen i alle fall ikke ligger hos dem selv, men hos det andre landet. I EU og Brasil tror imidlertid en stor majoritet at global oppvarming er en alvorlig trussel.

Minner om tobakk.

Med tobakk så vi også fornektelse, bagatellisering og likegyldighet, men likevel har våre samfunn siden 50-årene kjempet en vellykket kamp mot tobakken. Men det har tatt 40-50 år, og den tiden har vi ikke i klimaspørsmålet. Der blir det også dyrere å løse problemet, jo lenger vi venter. I 50-årene annonserte Camel med at et flertall av amerikanske leger så Camel som den sunneste sigaretten, så kom filteret, og til slutt mange og effektive forbud. Exxons annonser i dag minner om Camel og det påfølgende filter. Deres budskap er at fossilt brennstoff er OK, bare vi forbedrer teknologien, akkurat som filteret reduserte lungekreften, men sykdommen er jo der fortsatt. Med tobakk så vi også mye av det samme mønsteret som i dag. Forskere var tidlig, med overveldende flertall, enige om helsefaren, men tobakksselskapene og røykerne kunne alltids finne en eller annen forsker som mente noe annet, og som så kunne kjøres frem slik Fremskrittspartiet gjorde på sitt landsmøte. I tillegg stakk noen hodet i sanden og benektet faren, atter andre var mindre hyklerske og røkte fordi øyeblikkets nytelse dominerte over risikoen for en fremtidig sykdom.I 2020 vil trolig de siste benektere av resultatet av klimaforskningen ha gitt opp, men fortsatt vil mange drive strutsepolitikk eller bagatellisere, men så får vi også håpe at kloke politikere vil ha skapt rammen rundt en klimaredning.Klimaskatter og avgiftsøkning gir valgnederlag. Eksplosjonen i oljepris er flott for norske skattebetalere, og enda bedre for miljøet, særlig når det kommer sammen med en like stor økning i kullprisene. Ikke bare reduserer det forbruket i eksisterende biler, men salget av bensinslukere har falt enda brattere enn boligprisene i USA. Men samtidig er det kommet et folkelig opprør mot de høye bensinprisene over hele verden, selv der hvor subsidiene er så høye at bensin er billigere enn drikkevann. Populistiske politikere i USA og Europa har vist sin mangel på prinsipper ved å gå inn for midlertidig lavere bensinavgifter i en tid da vi nettopp trenger høyere. Norge er intet unntak, selv en helt ubetydelig økning i bensinavgiften på 10 øre har avfødt sterke og økende folkelige protester. Regjeringen skal ha ros for å ha stått imot presset, selv om økningen var altfor liten i utgangspunktet. Når vi samtidig vet at bensinprisen må opp i godt over 20 kroner, og strømprisen over 2 kroner for virkelig å påvirke forbruket, synes det rimelig klart at en direkte skatte- og avgiftsøkning for å senke forbruket vil føre til valgnederlag.

Markedet gjøre jobben.

Det klimabevisste EU har med sine strenge kvotehandelsregler, samt tvungen innblanding av fornybar energi, vist veien. Selv om det er den del av kloden som klart er mest klimabevisst, har politikerne der klokelig valgt den indirekte veien. Politikerne setter strenge rammer, og den resulterende pris-økning kommer fra markedet, altså med liten politisk belastning. Med en litt forhøyet kvotepris fra dagens 20 euro vil det trolig lønne seg å rense kull, og det er langt det viktigste enkelttiltak for å redusere utslipp.Fornybar energi er konkurransedyktig uten direkte subsidier. Prisøkningen på olje og kull er vidunderlige nyheter for dem som satser på fornybar energi. Den økonomiske stilling for vind, solar og biodrivstoff er fundamentalt forbedret det siste året.Fornybar energi blir ikke lenger direkte avhengig av subsidier, når kvotehandel i tillegg kommer på plass. Fra neste år av ligger kvoteprisene over 30 euro, og dermed blir en satsing på fornybar energi langt tryggere. Med økte investeringer vil også den teknologiske utviklingen skyte fart. Kombinasjonen av økte priser og et kvoteregime med tenner skaper for første gang en realistisk forventning om at olje og kull blir utkonkurrert - ikke på fromme ønsker, men på kostnad.Når EU nå har begynt med strengere kvotehandel og begge USAs presidentkandidater er i favør av kvotehandel, samt at den økende etterspørselen sender olje- og kullprisen til topps, kan en nå begynne å bli klimaoptimist og investor i fornybar energi.Stoltenberg-regjeringen følger det internasjonale mønsteret ved å unngå vesentlig forhøyde energiskatter og avgifter og andre upopulære tiltak, men gå for kvotehandel og skogreisning ute. Politikk er det muliges kunst, så Stoltenbergs vurdering er her riktig, selv om norsk puritanisme krever hjemlige ofre for at miljøet skal reddes.