MANGFOLDSPERSPEKTIVET BRER OM SEG. I næringslivet diskuteres det hvorvidt flere kvinner i styrer kan være bra for bedriftenes resultater. Stortinget har vedtatt en ny lov som nesten tar etnisk diskriminering like alvorlig som kjønnsdiskriminering. Adopsjonsrett for homofile og kjønnsnøytralitet i ekteskapslovgivningen er på den politiske dagsordenen. Det virker som om vi begynner å se konturene av et mangfoldsperspektiv i Norge.Inspirasjonen fra FNs menneskerettigheter om at "alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter" (Artikkel 1) er klar. Men erfaring fra andre land viser at det er nasjonale variasjoner mht hvilke diskrimineringsgrunnlag som blir prioritert når mangfoldsperspektivet skal konkretiseres.For eksempel omfatter Canadas mangfoldspolitikk blant annet beskyttelse mot diskriminering på grunnlag av rase, etnisitet, hudfarge, religion, alder, kjønn, seksuell legning, sivilstatus og funksjonshemming. I tillegg er det særskilt lovgivning mot diskriminering av urbefolkningen. Også tidligere innsatte som har sonet ferdig sin straff, er omfattet av kanadisk anti-diskrimineringslovgivning.

Klasse og bakgrunn.

I makt- og demokratiutredningen (2003) heter det at "en rask politisk styrt økning i kvinnerepresentasjon, særlig i arbeidsmarkedets toppsjikt, vil trolig forsterke klasseskillene...." Dette styrkes av konklusjonene fra en fersk undersøkelse som viser at 30 av 32 kvinnelige styremedlemmer i 21 store børsnoterte selskaper i 2003 var bosatt i Oslo, Asker og Bærum.Samme undersøkelse viser også at andelen styremedlemmer, uansett kjønn, som er siviløkonomer, steg fra 31 prosent i 1990 til 54 prosent i 2003. "De siste årene er kvinneandelen blant styremedlemmene sterkt diskutert. Nå er det på tide å se nærmere på bakgrunn og bosted", sier direktør Petter Nordahl fra Rheinhold & Mahla Industrier som står bak undersøkelsen, sammen med konserntillitsvalgt Eldar Myhre i Aker Kværner og regnskapssjef Hilde Samuelsen i Bilrekvisita as.Også i innvandrernes integrasjon viser forskning at klassebakgrunn spiller en viktig rolle. At "riktig" akademisk bakgrunn (les: medisin, ingeniørfag o.l.) kan utløse billetten til en klassereise ikke bare for den unge studerende, men for hele familien, har også mange innvandrerforeldre forstått. Betyr dette at praktikere som skal operasjonalisere mangfoldsperspektivet, skal ta klasse og bakgrunn innover seg i tillegg til fokus på kjønn, etnisitet m.m.? Nødvendigvis ikke. Det trenger nemlig ikke å være et problem for utviklingen av et mangfoldsperspektiv at en veltilpasset innvandrer kan fremstå som en "kokosnøtt" (brun på utsiden, men hvit inni), eller at en kvinne som gjør suksess i en mannsdominert verden, også er "Bærums-frue"?Det er heller ingen trussel mot mangfoldet at individene som bryter gjennom tidligere lukkede dører, samtidig forsterker klassesystemet. Og jeg mener ikke at tiltak for å få opp de lave lønningene i såkalte kvinneyrker må prioriteres fremfor å få opp kvinneandelen i styre og stell. Spørsmålet er heller hvorfor disse gruppene må settes opp mot hverandre. I prinsippet er all diskriminering like ille, uansett hvilken sosioøkonomisk klasse de som blir utsatt for diskrimineringen, tilhører. Fattigdom kan forsterke direkte og indirekte diskriminering av utsatte grupper, men det er ikke mangfoldsperspektivet i seg selv som skal løse fattigdommens utfordringer.