I TYSKLAND BLE retten til alderspensjon lovfestet under Bismarck på 1870-tallet for å dempe murringen hos den fremvoksende industriarbeiderklassen. Tysklands valg den gangen var pensjon eller revolusjon.

Bodde trangt og elendig.

I Norge, noen tiår senere, kan man litt spissformulert si at kolonihager ble etablert som et alternativ til revolusjon. Rodeløkka kolonihage i Oslo feirer hundreårsjubileum i år. I 1907 var industrialiseringen allerede kommet i gang i Oslo. Industriarbeiderproletariatet levde trangbodd og elendig. Hagene ble startet for at "folk som arbeider i fabrikk, på kontor eller i forretning" kunne "få kontakt med naturen". Kolonihager hadde med andre ord en funksjon som "friområde" for bygdas sønner og døtre som var kommet til byen for å selge sin arbeidskraft. Men hvorfor velger dagens Oslo-boere å forlate sine leiligheter for en sommer i små hytter på maksimum 32 kvadratmeter når flerstjerners palasser er blitt hyttedrømmen i vårt velstandssamfunn? Hva er meningen med å bo så tett inntil naboen i et hageregime av regler, pliktarbeid og dugnad når individualismen når stadig nye høyder og solidaritet virker umåtelig gammeldags? Det at kolonihagekøen vokser hvert år tyder på at flere har skjønt noe som for andre er det rene mysterium.

Det eksotiske tiltrekker.

Mange tiltrekkes av det sosiale livet i kolonihagen. Venner og bekjente liker å stikke innom for å oppleve kolonihagers eksotiske liv. Hytter kan gå i arv og flere generasjoner kan være knyttet til den samme jordlappen. Som i hytte-Norge ellers, er det også her mange søsken som bor i hver sin hytte. Det betyr at kolonihagetiden fra 1. april til 31. oktober også er storfamilietid hvor små fettere og kusiner kan leke sammen.

Dufter av blomster.

Når parsellen er på to hundre kvadrat er det intensivt jordbruk som står på dagsordenen, og det dufter av blomster med en gang man kommer innenfor hageporten. Mens matauk var et hovedpoeng før i tiden, er dette kommet mer i bakgrunnen når mange parseller i dag fremstår som prydhager. Men mange av oss som omtales som "nye landsmenn" er ivrige på matauk. Er det noe som er bedre enn å tusle ut i hagen i pyjamas for å hente urter til morgenteen? Det som er mest utslagsgivende for køveksten, er nok prisen på hagegleden. Her er det ikke markedets usynlige hånd som styrer, men fastsatte regler. Det er ingen kolonihagehytte som koster mer enn 250 000 kroner. Sosialdemokratiets ånd lever i beste velgående i hagekoloniene, og uten å rødme.

Kolonihager er politikk.

Tiltak for 440 millioner kroner skal settes i gang i 2007 for å bedre bo- og leveforhold i Groruddalen. Da kan det være på sin plass å minne om kolonihagenes "friområdefunksjon" fra hundre år siden, og om kolonihagenes sosiale og helsefremmende potensial i dag. Ventelister på ti år i Oslo tyder på at kolonihager er et meget skjevfordelt gode. Tenk om Groruddalen fikk en kolonihage med innovativ design for å forebygge problemer knyttet til helse, forurensning og sosiale forhold.Tenk om Oslo fikk en ring rundt byen - en kolonihagekjede - utenfor bomringen! Hva mener våre lokalpolitikere i valgåret om det?