NYE VILKÅR. Denne uken har FNs klimapanel talt; global oppvarming er et faktum, det behøver man bare å se ut av vinduet for å finne ut. Men de sier også at den er menneskeskapt.Svært mange har erfart ekstremvær de siste par årene, med alt fra "Katarina" i USA til stormene i Europa og varme vintre, så det er å dytte inn en åpen dør å si at dette er viktig.Vår strategiske ramme har skiftet. For næringslivet har det skjedd et permanent skifte i noen av de viktigste rammevilkårene for økonomisk virksomhet knyttet til vår energiforsyning. Vi vet det vil bli store omveltninger i klodens energibilde, og dette er en stor mulighet for næringslivet, og kanskje også et spesielt ansvar, fordi næringslivet har mulighet til å omstille seg raskere enn de politiske systemer.

Ulveropet har vært hørt før.

Men enkelte sier at vi har sett alt dette før. Det var stor oppmerksomhet omkring klimaspørsmål i slutten av 80-årene. Da vi fikk noen kalde vintre og oljeprisen falt, ble oppmerksomheten imidlertid borte, og folk flest vendte tilbake til store biler og høyt energiforbruk. Sterke krefter styrer nå mot alternativ energi, ikke bare for å redusere utslipp, men også for å bygge energi-uavhengighet av Midtøsten. Når vi på toppen av dette får jordbrukslobbyen i Vesten som støtter biobrensel, er en knallsterk politisk pressgruppe skapt. Trolig vil presset for utvikling av alternativ energi overleve både en midlertidig kaldere periode - om så skulle inntreffe, og et oljeprisfall.

Klimasatsingen avgjør.

Næringslivets kapitalisering på den globale oppvarming er ikke løse fremtidsvyer, det er allerede en nøkkelfaktor med hensyn til å bestemme hvilke bedrifter som er morgendagens vinnere. Ford vakler på konkursens rand fordi de satset på energiineffektive biler, mens Toyota er klart verdens mest profitable bilselskap, og i aller første rekke etter sin satsing på hybrider og mindre biler. Orkla, som har vært giganten på norske dagligvarer, har allerede mer av sin økonomiske fremtid bundet opp i solenergi enn i sin dominans av det norske næringsmiddelmarkedet. I Finland har privat industri sikret CO2-fri kraft ved å bygge ett atomkraftverk og planlegge nok et.Mulighetene er så store på så mange felt at strategene i alle norske bedrifter må både ta inn over seg mulighetene og også se nøye på hvor de selv kan kapitalisere på det. Den som sover i denne timen kan få samme dyre oppvåkning om noen år som Ford har fått i dag.

Politisk struktur et hinder.

Klodens politiske systemer er dårlig egnet til å møte den globale utfordring som oppvarming er. Nasjonale politiske organer er ikke egnet til å treffe beslutninger hvor den beste løsning ligger hos andre. Løsningen er reduksjon av totale utslipp, men utfordringen er at hva det enkelte land gjør, har store kostnader for landet, men isolert sett påvirker det utslippene svært lite fordi nytten av tiltakene spres over hele verden. Kyotoavtalen, for eksempel, dekket bare 20 prosent av verdens utslipp, og er et enormt dyrt prosjekt med liten virkning på totale globale utslipp. Virkningen er hovedsakelig moralsk, gjennom eksemplets makt. Vi reduserer utslippene i industrilandene hvor det er dyrest å gjøre så, i stedet for der hvor vi vil få størst utslippsreduksjon for pengene Paradoksalt nok er det billigere for et land å bygge et dike rundt landet for den 1/2 - 1 meters hevingen vi trolig får av havnivået for å beskytte seg mot symptomet på global oppvarming, enn å angripe CO2-utslippet som er årsaken til oppvarmingen. Det politiske presset er likevel så sterkt at global handling nok vil komme. Vi skal ha om bord ikke bare USA, men også Kina og India.Men holdningen i USA skifter overraskende raskt. Nå vinner til og med den konservative guvernør Arnold Schwarzenegger i California konservative stemmer ved å gå inn for meget strenge utslippskrav. Å få India og Kina om bord vil trolig ta tid og koste svært mye. Det sannsynlige er derfor at den politiske prosess for å redusere utslippene vil ta lang tid, men det betyr bare at innsatsen som må komme, må bli mye større når tiden er moden.

Næringslivet gjennomfører.

Beslutningene om å gjøre noe er politisk, finansieringen vil også være politisk, men iverksettelsen vil være næringslivets. Selv der hvor det offentlige bidrar til teknologiutviklingen, som i Forskningsrådets mange gode programmer, er kommersialiseringen næringslivets jobb. Det er lenge siden næringslivet har stått overfor en så stor utfordring og mulighet. Vi kan redusere utslipp dramatisk ved renere kullkraft, hybride og lettere biler, pellets for oppvarming av tette hus, vindkraft, atomkraftverk, og biodrivstoff. Listen over eksisterende teknologier som gir dramatiske utslippsreduksjoner er lang. Heldigvis har de til felles at de er her nå, og at næringslivet er i gang.

Kostnadsreduksjoner.

CO2-fangst og solceller trenger videreutvikling, men for begge synes dramatiske kostnadsreduksjoner å være innen rekkevidde. Thorium-kraftverk og fusjon hører mer grunnforskningen til, og er dermed en offentlig oppgave, selv om de kan skaffe all energi vi trenger om deres gåter løses.Vår velferd er bygget på eksport av energi, nærmere bestemt på eksport av olje og gass. Vi har ikke denne samme tradisjonen for å tenke eksportmuligheter når det gjelder annen energiproduksjon og teknologi. Selvberging og subsidiering av gårsdagens industrier er både en tapslinje og en flukt fra vårt globale ansvar. Verdens behov for ren energi og vår teknologi, skoger, fosser og vind gjør ren energi grunnlaget for en sterk industri langt utover horisonten for olje og gass.