RELIGION I ET VERDSLIG LAND. Igjen skildrer en representant for den muslimske trosgruppen hvordan det norske samfunnet utestenger mennesker med fjernkulturell etnisk bakgrunn.
DISKRIMINERING. Det er nestlederen i Islamsk Råd Norge, Asghar Ali, som hever pennen sin i kronikken 18. mai.De norske fordommene fører til større arbeidsledighet blant ikke-etniske nordmenn, sier han, og gjør at selv innvandrere med utsøkt spisskompetanse ikke får jobb. Av den grunn flytter velutdannede mennesker over hele Europa tilbake til de muslimske opphavslandene.Også fra Norge vil dette skje, sier han, og siterer vår utenriksminister: "Et begrensende vi reduserer det norske og hindrer det norske fra den naturlige endring og vekst som skjer for at begrepet norsk skal høre til Norge."Denne diskrimineringen skjer ikke minst fordi man i Norge gir "forrang for sekulære verdier - uten at man virker nevneverdig opptatt av de prinsipielle sidene av saken," skriver Ali. Utviklingen mot et sekulært samfunn øver ifølge Ali nemlig et stort press på muslimenes religionsutøvelse. "Det at etniske nordmenn i liten grad er religiøse, bør ikke føre til at samfunnet blir forsøkt sekularisert," sier han. Og derfor må norske myndigheter i større grad enn nå "legge forholdene til rette for den religiøse dimensjonen i menneskenes liv".
På ville veier.
Det er ikke vanskelig å være enig med Ali. Med nebb og klør skal vi kjempe for retten til å dyrke vår religion slik vi ønsker det ut fra vår overbevisning. Men når Ali hevder som en slags naturlov at utviklingen i retning av sekulariserte samfunn fører til diskriminering av dem som utøver en minoritetsreligion, er han på ville veier.Han synes blant annet helt å overse at mange av de landene som ifølge ham nå tar imot frustrerte, tilbakevendte landsmenn fra Europa med åpne armer, i stor grad undertrykker, neglisjerer eller motarbeider folks rett til å dyrke og utøve sin tro om den bryter med flertallets. Noen vil også hevde at det foregår en direkte religionsforfølgelse, for eksempel av ti millioner kristne koptere i det muslimske Egypt. Sosiologiske undersøkelser viser at nordmenn er belemret med fordommer, og det er flere enn utenriksministeren som er bekymret for det. Men sett på bakgrunn av trakasseringen av de kristne i muslimske land, må det norske samfunnet karakteriseres som uvanlig åpent, inkluderende og gjestfritt, der alle trossamfunn, også muslimske, får betydelig offentlig støtte. Aftenpostens Per A. Christiansen presenterte forleden en nøktern dobbeltside om vilkårene til de kristne i en sentral muslimsk del av verden, og han tok ikke med land som Pakistan, den arabiske halvøya eller Tyrkia, der de kristne også frister kår som får muslimenes liv i Norge til å fortone seg som et paradis.
Risiko for intoleranse.
Det som er interessant ut fra Alis argumentasjoner, er at mange av disse landene nettopp er gjennomsyret av de religiøse holdninger han savner i Norge. Det underbygger egentlig erfaringen om at det er i samfunn der troen står sterkt at risikoen for intoleranse mot religiøse minoriteter øker. I det trosglødende Europa på 1500-tallet brente og myrdet representanter for den kristne kirken både muslimer og jøder, katolikkene henrettet protestanter, og protestantene henrettet katolikker.Selvsagt er jeg enig både med utenriksministeren og Ali i at vi har en vei å gå. Men la oss også minne om at vi har tilbakelagt en ganske lang strekning allerede, og at Norge slett ikke er det verste land i Europa å bo i for dem som kommer fra halvmånens regioner.Om noen skulle tro annet.
Kommentarer