TERRORISTER. "Skrekkens menn" kaller den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger sin pamflett om de muslimske terroristene, hvis mentalitet han mener må forstås på bakgrunn av de lidelser og nederlag muslimene har måttet tåle i sitt møte med Vesten. Status i dag forandrer ikke dette.

Mislykkes stort sett.

Til stadighet forteller eksperter oss om folk i den islamske verden som lider av dyp fattigdom, duger dårlig i militære oppgjør, sliter med en gammeldags teknologi, har mislykkes med å innføre demokratiske ordninger, og dessuten er gjennomsyret av korrupsjon. Store deler av befolkningen kan hverken lese eller skrive - det gjelder særlig kvinnene. Godene er ulikt fordelt; massene faller stadig dypere ned i elendighetsgrøften av uvitenhet, sosial nød og sykdom. Som andre tapere utpeker de syndebukker, i dette tilfelle Vesten, eller, som Enzensberger sier det, "flertallet av klodens beboere, som består av vantro og frafalne" som "de ønsker skal kapitulere eller drepes".Enzensberger har mange poenger, men hans analyse må ses innenfor den vestlige tradisjonen han er en del av. Helt fra renessansedikteren Dante Alighieri i sitt verk "Den guddommelige komedie" plasserte profeten Muhammed i niende krets av det kristne helvete og til våre dager har Vestens kommentatorer skildret den islamske verden som et omvendt speilbilde av den kristne sivilisasjon. Etter osmanenes erobring av Konstantinopel i 1453 satte biskopen av Siena frem den tvilsomme påstand at Europa representerte humanisme, kunnskap, rettssikkerhet, toleranse, barmhjertighet, orden og mildhet - mens muslimene var ubarmhjertige, grusomme, intolerante og uopplyste. Dessuten brant de av tørst etter å underlegge seg Europa.Listen over europeiske elitetenkere som sluttet seg til slike tanker, er lang, selv om mange etter hvert kom til å tegne et annet bilde av østerlendingen, nemlig som den følsomme, romantiske, impulsive og barnlige sjel som hverken kunne styre seg selv eller andre. Og nå var det ikke muslimene som trengte vestover, men kristne regimer som underla seg, regjerte over og utbyttet de store områdene i Nord-Afrika og Midtøsten.

Underordnet Vesten.

Helt opp til våre dager har disse regionene økonomisk sett vært underordnet Europa og USA, og blir manipulert og utnyttet til beste for den rike delen av verden. Dessverre er det i lys av en slik historie konflikten i Midtøsten må forstås. EUs Barcelona-deklarasjon fra 1995 var en klar erkjennelse av dette, og hensikten med programmet var derfor å integrere Nord-Afrika, Midtøsten og deler av Øst-Europa i et økonomisk søsterskap med landene nord for Middelhavet, slik at man kunne skape velstand og samforståelse, og løfte så mange som mulig opp av elendighetsgrøften.

Kløften ikke redusert.

Dersom man hadde lykkes i et slikt forsett, håpet man å kunne redusere kløften mellom vest og øst, nord og sør, og minke fattigdommen og fortvilelsen. Samhandling er fjernere enn den var i 1995. De eldgamle fordommer om jøder og arabere revitaliseres. Haukene på begge sider av uforstandskløften får inspirasjon til å planlegge nye konflikter som kan komme til å utdype kløften ytterligere. Hans Magnus Enzensbergers bok kaster lys over noen av de psykologiske mekanismer som virker i dette djevelspill.Men om det kan utløse de nødvendige handlinger, er likevel mer enn tvilsomt.