HVER UKE blir 40.000 elever mobbet i skolen. De våkner opp om morgenen og gruer seg til skoledagen. For mange er det et mareritt. Mobbing er smertefullt og ødeleggende for dem som opplever det, og kan prege barn og ungdom langt opp i voksen alder. Mobbing er dypest sett krenkelse av menneskeverdet.

Erting og slåssing forekommer ofte, og er nok noe vi aldri blir helt kvitt. Men mobbing er noe annet og mer alvorlig. Det dreier seg om at en person gjentatte ganger og over tid utsettes for trakassering, plaging og sosial utfrysing. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Bruk av «nye» elektroniske verktøy som SMS og sosiale medier har økt problemet. Slik adferd er uakseptabel!

Nulltoleranse

I 2002 ble «Manifest mot mobbing» og en kampanje lansert. Vi satte oss et mål om nulltoleranse mot mobbing. Noen kritiserte dette og mente det var urealistisk. Men vi kan ikke ha som mål å godta ti prosent eller fem prosent mobbing.

Kampanjen viste at det nytter. Da den første aksjonsperioden var over i 2004, påviste Rogalands-forskning at det var en nedgang i mobbingen i grunnskolen på 30 prosent. Det betydde at flere tusen barn fikk en bedre hverdag.

Vi fortsatte derfor kampanjen, og la frem et nytt manifest basert på erfaringer fra første aksjonsperiode. Da Stoltenberg-regjeringen tok over i 2005, sluttet den seg til aksjonen. Men mange av oss savnet engasjementet og «trykket» fra øverste hold. Så begynte mobbetallene å stige igjen. Professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen, som har jobbet mye med mobbing som fenomen, slo fast at den rød-grønne regjeringen hadde sakket akterut i arbeidet.

Erfaringene viser at det må være et kontinuerlig engasjement i alle aktuelle ledd. Landets politiske ledelse må hele tiden holde kampen mot mobbing høyt på agendaen slik at alle deler av samfunnet forstår at dette prioriteres. Mobbespørsmålet må tas opp i hver kommune, ved hver skole og i hvert klasserom. Det må skje med jevne mellomrom. Hver skole må ha en plan for arbeidet mot mobbing. Det foreligger flere gode nasjonale planer som skolene kan benytte. Eller de kan lage sine egne.

Utfordringen er ikke løst ved en kampanje; hvert år kommer nye kull med barn inn i skolen. I hver klasse må læreren ta dette opp, få elevene til å snakke om problemet, og bli enige om regler for hva som er ikke-akseptabel adferd. Foreldrene må trekkes inn i arbeidet. Når det er blitt enighet om hva som ikke er akseptabelt, vil det være lettere å si ifra om mobbing etterpå. Da er det ikke knyttet til skam. De voksne har et særlig ansvar for å gripe inn når mobbing forekommer.

Det er løfterikt at kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå har sagt at hun vil sette økt fokus på mobbeproblemet. Nå må disse løftene følges opp med konkret handling. Kall inn lærerorganisasjonene, foreldreorganisasjoner, elevorganisasjoner, KS, Barneombudet og andre relevante aktører til en fornyet diskusjon om hvordan vi kan gi kampen mot mobbing et nytt og kraftig løft.

Våre barn og barnebarn fortjener en skoledag uten mobbing!