DRAPENE på seks FN-ansatte i hjertet av Kabul bør bli en vekker for de vestlige hovedstedene som har drevet den internasjonale operasjonen i Afghanistan. Når Taliban viser at de kan utføre et så omfattende angrep i den best kontrollerte delen av landet, kan de gjøre hva som helst, hvor som helst, de neste månedene. Et svekket FN vil ikke kunne gjennomføre en troverdig andre valgomgang i november dersom personellet utsettes for nye angrep.

I åtte år har det vært klart at vår viktigste oppgave er å bygge en afghansk hær og et afghansk politi som vil kunne gi et minimum av sikkerhet for et folk som ikke ønsket en Talibanstat. Det har vært like klart at bare forhandlinger og kjøpslåing med militser og pashtungrupperinger som et narkotikafinansiert Taliban trenger, kan unngå at sistnevnte vinner krigen på lang sikt.

Men i de dyre og ukoordinerte vestlige bidragene har det vært brukt mest energi på å sikre sin egen tilstedeværelse. Afghanernes hær og politi er fortsatt uendelig langt fra å være i stand til å beskytte egen sivilbefolkning. Få forlater, mens mange slutter seg til en stadig mer ekstrem og brutal Talibanbevegelse.

Nå bekrefter generalene det forskerne lenge har sagt. USAs David Petraeus innrømmer at Taliban «uten tvil» har styrket seg i Afghanistan, og britenes fremste general advarer om «at tiden renner ut for en operasjon som må vise fremgang i de neste månedene». Kanadiske og tyske styrker i sør og i nord bekrefter redusert sikkerhet og tillit blant afghanerne.

General Stanley McChrystal, USAs øverstkommanderende i landet, tilrår en omlegging av hele strategien for å unngå «fiasko» i Afghanistan: Det er ikke nok å arbeide «hardere» og gjøre «mer» av det de vestlige land har stått for siden 2001. Dersom ikke felttoget «vinner initiativet og svekker Talibans opprørskraft i de neste 12 månedene», konkluderer McChrystal, vil det kanskje «ikke lengre være mulig å vinne i Afghanistan».

Nedtellingen har altså startet for et sannhetens øyeblikk mot slutten av neste år. Konkluderer Obama-administrasjonen da at Karzai-regjeringen er like svak og korrupt, Talibans kampevne like sterk og tilliten blant afghanere flest like svak, vil en gradvis amerikansk tilbaketrekking trolig finne sted. Det er ikke åpenbart at de vestlige landene foretar det linjeskiftet som «alle» synes å være enige om. Flere land vil trappe ned, mens ingen vil trappe opp i Afghanistan. Det var likevel «full enighet» blant NATOs forsvarsministre om at McChrystal trenger nye store styrker for å kunne forsvare sivilbefolkningen mot Taliban og masseutdanne afghanske soldater og politifolk. Nå bidrar felttoget til nye Talibanrekrutter fordi det ikke skaper sikkerhet og samtidig øker bitterheten når flybombing og spesialstyrkeraid dreper pashtunske bondesønner.

Norge har bare en halv prosent av de militære styrkene i Afghanistan. Vårt bidrag for å unngå et sammenbrudd kunne være en mye større innsats for å bygge statsinstitusjoner i Afghanistan. Den skandaløst ineffektive politioppbyggingen i regi av Tyskland og EU kunne være en god kandidat. Ingen land i krig har noensinne skapt sikkerhet uten en fungerende, ikke-korrupt politistyrke.