ÉN MÅNED ETTER at flommen i Pakistan har tatt hjem og levebrød fra over seks millioner, har verdens bistandsbudsjetter bare klart å skrape sammen 360 millioner kroner til nødhjelpen. Mens vi var på sommerferie ble blant annet Sahel, Vest-Afrika, Somalia, Afghanistan, Sudan, Guatemala, Jemen og Kongo rammet av nye katastrofer. I altfor mange av årets mer enn 400 katastrofer blir appellene om hjelp ikke besvart i en innadvendt verden i økonomisk krise.

Den globale økonomiske krisen og forgubbingen i industrialiserte land fører oss alle til følgende erkjennelse: De fleste rike land vil aldri nå FNs mål om å gi 0,7 prosent av nasjonalinntekten til internasjonal solidaritet. Deres demokratiske system vil ikke makte å prioritere fjerntliggende nød høyt nok i konkurranse med flommen av sykehjemspasienter og tidligpensjonister.

Bistand nødvendig

Samtidig vil våre idealer og interesser gjøre det nødvendig å møte mange av kravene fra sultne, klimarammede og rasende mennesker som lever av under to dollar dagen utenfor våre murer. Ingen ønsker ukontrollerte folkevandringer, kaotiske land hvor terroren kan organisere seg eller arnesteder for globale pandemier. Og det blir ikke lettere å fordøye indrefiletene i det rike nord når rapportene om hungersnød i sør blir stadig mer nærgående.

FNs initiativ for «innovativ finansiering av utvikling» kan bidra til å løse finansieringsproblemet. Støttet av politiske ledere fra Sarkozy til Merkel og Zapatero er en serie konkrete inntektskilder på trappene. Enten frivillige eller obligatoriske avgifter på noen av globaliseringens største vekstprodukter, som mobiltelefoner, Internett og turisme, kan på sikt gi hundrevis av milliarder kroner der skatteseddelen har sviktet.

Flyavgiften

Det hele startet i 2005 da en gruppe land med blant annet Frankrike og Norge i spissen forpliktet seg til å legge en liten avgift på flybilletter øremerket kampen mot AIDS og epidemier. På tre år er ti milliarder kroner samlet inn og FN, sammen med private stiftelser som Clinton-fondet, har kunnet revolusjonere tilgangen til medisiner og behandling for AIDS-syke i den tredje verden.

Mange av bidragsyterne er land i Afrika og Latin-Amerika. Det interessante er at sydenturisten fra Norge eller den forretningsreisende fra Sør-Korea eller Mali ikke merker at det går noen kroner til å redde liv hver gang de forlater sitt land. 20 nye land vil innføre avgiften på flyreiser, i tillegg til de 15 som for lengst er i gang.

Valutahandelen

De virkelig store pengene kan komme fra den eksploderende internasjonale handelen med valuta og finansprodukter. Bare valutahandelen, det meste ren spekulasjon, har en daglig omsetning på ca. 18 billioner kroner. Dette meget desentraliserte systemet har en sentral og sikker klareringsoperatør. Dersom man påla en mikroskopisk skatt på 0,01 prosent, som er ingenting i forhold til hva meglere og analytikere normalt tar av kaken, ville vi ha om omkring 240 milliarder kroner pr. år til å møte tusenårsmålene eller til klimatiltak i fattige land. Hva venter vi på?