ROBIN HOOD vant evig liv i folkepoesien fordi han stjal fra de rike og ga til de trengende. Proteinmessig gjør Norge det stikk motsatte, og har gjort det i fortvilende mange år. Vi fanger fiskeressursene til fattige land, foran nesen på jordens trengende, og omdanner hvert år mer enn to millioner tonn villfisk til fôrpellets for oppdrettsnæringen.

Bakvendt under.

Skal man avle frem et kilo oppdrettslaks, består ulykken i at man må mate den med omkring fire kilo villfisk. Som følge av at Norge årlig avler frem mer enn 600 000 tonn oppdrettslaks, gir det seg selv at vi forsyner oss grådig av de globale fiskeressursene. Dette er den grelleste og mest fortiede av alle skyggesider ved å satse på oppdrett av rovfisk. Det er et mysterium at ikke kristenfolk i større grad tar anstøt, da næringen - anført av statlige fôrfabrikker - i praksis omdanner fire fisk til én. I et globalt perspektiv er det spesielt graverende at et nyrikt lite oljeland som Norge begår dette bakvendte under med 65 000 tonn fisk hver eneste dag. I tillegg kommer de 140 000 tonnene som norske fiskere årlig kaster døende over bord fordi fisken er av feil størrelse eller art.

Miljøkriminalitet.

De kommersielle fiskebestandene i verdens hav anslås av anerkjente marinbiologer å ha blitt redusert med mellom 70 og 90 prosent siden industrifisket begynte for fullt på femtitallet. Åtte av ti fiskebestander i europeiske havområder blir av Det Internasjonale Havforskningsrådet regnet som overfisket. Fangstene er opptil fem ganger høyere enn det som antas å være bærekraftig. Fortsetter det slik, er eksperter verden over enige om at livet i havet er dømt til å bryte sammen. Slik det kan synes å ha gjort i Østersjøen. Seks svenske professorer har reist krav om at de ansvarlige for denne grove miljøkriminaliteten bringes for retten. Det begynner å bli på høy tid at også norske investorer, selskaper og myndigheter stilles til ansvar for sine ugjerninger.

Proteinimperialisme.

Over 30 prosent av all fanget villfisk i verden tjener i dag som fôr for fiskeoppdrett. Som verdens ledende oppdrettsnasjon, bærer Norge et særlig stort ansvar for denne skånselsløse proteinimperialismen. Nær sagt all fiskeolje i verden tilføres nå fisk i fangenskap. Næringen forsøker derfor å mikse stadig større mengder hvete, mais og soya inn i fôret. Nærmere 300 000 tonn klarer man årlig å dytte i fiskene på dette vis. Den systematiske feilernæringen regnes som noe av årsaken til at blindhet er et tiltagende problem blant oppdrettslaks. Etisk sett er det likevel langt mer alvorlig at norsk oppdretts-
næring på denne måten aktivt bidrar til de rekordhøye markedsprisene på hvete, mais og soya. Hvilket i kombinasjon med de eksploderende risprisene er hovedårsaken til den truende matvarekrisen i verden. Det var som sjørøvere Norge i sitt gry begynte å markere seg overfor omverdenen. Den gang kan det hevdes at vi handlet i nødverge for å stille våre egne primærbehov. Nå plyndrer vi verdenshavene i egenskap av å være verdens rikeste land. Vikingene begrenset seg til å plyndre enkelte fartøyer, landsbyer og klostre. Vi må tro at de ville vegret seg for å ta maten fra millioner av nødlidende mennesker. For vel var de barbariske i sin fremferd. Men neppe aldeles hjerteløse.