Mindre demokrati, mer tillit

TILLIT TIL EU. Folk i EU er blitt spurt om hvilke institusjoner de stoler på. På toppen troner militæret, politiet, FN og Europaparlamentet. Folk har noe større tillit til nasjonalforsamlingene enn til EF-domstolen, Den europeiske sentralbank og Europakommisjonen. De nasjonale regjeringene har imidlertid samme tillitsskåre som Kommisjonen, høyere enn Ministerrådet, men lavere enn både domstolen og sentralbanken. Og i bunnen av listen, med en betydelig lavere skåre enn de multinasjonale selskapene, finner vi de politiske partiene.

Jo mindre demokratiske ...

Antagelsen om at muligheter for deltagelse og påvirkning skaper tillit og oppslutning, ser altså ikke ut til å holde stikk. Sammenhengen synes snarere å være motsatt. Jo mindre demokratiske institusjonene er, jo mer populære blir de. Folk stoler tilsynelatende mindre på organer de selv kan delta i eller velge, enn på organer der de har lite eller ingenting å si. Unntaket er Europaparlamentet.

Nokså populær.

Hva så? Professor ved Princeton University, Andrew Morav-csik, trekker drastiske slutninger i siste nummer av Politische Vierteljahres-schrift. Han imøtegår dem som ønsker å demokratisere EU ytterligere. Som Eurobarometeret viser, er unionen i dag alt i alt nokså populær. Og en videre demokratisering vil uansett ikke gjøre den mer populær. Demokratisering skaper tvert imot kontrovers og mistillit, påpeker Moravcsik.Forsøker man å demokratisere unionen for eksempel gjennom å gi Europaparlamentet økt makt, vil man trolig ikke oppnå annet enn å gjøre forsamlingen i Strasbourg like upopulær som en hvilken som helst nasjonalforsamling.

Hva betyr tillit?

Det siste kan det tenkes at Moravcsik har rett i. Hans bruk av galluptall for å føyse unna demokratiseringskrav er imidlertid tendensiøs. Eurobarometeret har presentert folk for en liste med institusjoner, for så å spørre dem om de har tillit til dem eller ikke. Hvordan er dette blitt forstått? Hva betyr det å ha tillit til en institusjon? Betyr det at man mener institusjonen drives effektivt med det den skal drive med? I så fall ikke så rart at sentralbank og politi skårer greit. Har man tillit til en institusjon om man sympatiserer med idealene den opererer ut fra? I så fall innlysende at FN kommer godt ut. "Liker" man nødvendigvis institusjoner som stadig vekk gjør kontroversielle vedtak i spørsmål man mener er viktige? Det er ikke sikkert. I så fall er det som det skal være at politikken er upopulær, vekker "mistillit". For den populære er kanskje som Europaparlamentet - relativt uviktig.

Hva de sa nei til.

Kort sagt, at folk oppgir å ha tillit til EU, i en rekke betydninger av ordet, betyr ikke at de er likegyldige til eller mot å demokratisere EU. Et flertall i Frankrike og Nederland sa nei til EU-grunnloven.Hva den enkelte stemmegiver mer nøyaktig sa nei til, varierte nok. Noen protesterte mot nasjonal politikk. Noen responderte på ventede konsekvenser av østutvidelsen, økt innvandring og arbeidsledighet. Noen sa nei til tjenestedirektivet. Noen reagerte på passasjer i selve grunnlovsteksten, eller på mer eller mindre fantasifulle fortolkninger av hva disse betydde. Andre brukte utvilsomt avstemningen til å markere allmenn støtte til en demokratisering av EU. Grunnlovsstriden splittet de demokratiske kreftene i EU. Disse må nå finne sammen igjen.Viktigere strider venter.