ETTER HYPPIGE BESØK i Minneapolis er jeg blitt interessert i hvorfor somalierne der klarer seg så mye bedre enn somalierne i Oslo. Forklaringene finnes antagelig på mange plan.
Norge og Minnesota, Oslo og Minneapolis er ikke ulike i folketall og levestandard. Det finnes ca. 20000 somaliere i Norge; nesten halvparten bor i Oslo. I USA er der ca. 85000, hvorav ca. 25000 i Minnesota, de fleste i Minneapolis. I Norge er ca. 30 prosent av somalierne i arbeid, i Minneapolis nesten 60 prosent, til tross for høyere arbeidsledighet i Minnesota enn i Norge. I Norge dominerer elendighetsbeskrivelsene. Somalierne kommer dårligst ut på nesten alle statistikker. I Minneapolis finnes hundrevis av større og mindre butikker av alle slag, godt synlige i sine sterke farger, drevet av somaliere. Nå er det mye som tyder på at også somalierne i Minneapolis har begynt å få større problemer, men likevel er forskjellene slående.
Ressurssterke
En viktig forklaring på forskjellene er at innvandringen av somaliere til USA begynte langt tidligere enn i Norge. De første kom til New York på 1940-tallet, men viktigst i denne sammenheng var de som kom på 1970- og 1980-tallet. Det dreide seg om ressurssterke personer som leger og advokater. Da Somalia brøt sammen tidlig på 1990-tallet og flyktninger og asylsøkere spredde seg utover verden, inkludert USA og Norge, var det altså allerede en kjerne av somaliere i Minneapolis som hadde etablert en form for infrastruktur. Denne var til betydelig hjelp for de store grupper av ressurssvake som kom senere.
Det har vært nevnt at USA plukket ut relativt ressurssterke somaliere fra flyktningeleirene, mens Norge i større grad var villig til å ta de mest problematiske tilfellene. Det er antagelig noe i denne forklaringen, selv om den er vanskelig å verifisere. Noen avgjørende faktor dreier det seg likevel neppe om.
Bygd på innvandrere
Dernest er det selvfølgelig viktig at USA er en stat bygd på innvandrere, og i en helt annen grad enn Norge er vant til å håndtere innvandrere fra alle verdens hjørner. Det å tilhøre islam er et mindre problem i det religiøst pluralistiske USA enn i Norge. Innvandrerne er også i en helt annen grad motivert for å lære seg engelsk enn norsk. Vi vet alle at språket er helt avgjørende for økonomisk og sosial fremgang.
Det er nok ikke til å komme forbi at den norske velferdsstaten har hatt en pasifiserende virkning på mange somaliere, selv om de sosiale ytelsene i Minnesota ligger betydelig over landsgjennomsnittet i USA. Somalierne er i utgangspunktet kjent som et folk av småhandelsmenn og håndverkere. Denne virksomheten har de så i stor grad fortsatt i USA. I Norge er det i liten grad tilfellet. Somalierne kommer jo på mange måter fra et tradisjonelt konservativt miljø. Likevel er det altså langt flere trygdede blant somalierne enn i andre innvandrergrupper, relativt mange er skilt og barnetallet er meget høyt.
Erfaring viser at innvandrerne klarer seg bedre jo lenger de har vært her. Vi kan håpe at det samme vil gjelde somalierne.
Kommentarer