Fra den franske revolusjon vet vi at terroren fulgte: revolusjonen eter sine barn. Men så er det ikke så mange revolusjoner å ta av for analytikeren, det er ingenting som tyder på at de kan anses som varianter av det samme fenomen. Den russiske revolusjon lar seg neppe sammenligne for mye med den franske. «Revolusjonsteori» er derfor ingen eksakt vitenskap.
Like overraskende som murens fall
Men finnes det noen fremskrivning for Midt-Østen?
Det hele var like overraskende som murens fall, begge begivenheter internt generert og drevet. Det var et lokk som spratt av da det kokte over, for å være litt banal – et slags kollektivt «nok er nok».
De fattige forble fattige, diktatorene forble tyranner som stjal statens midler. Det er her en parallell til den franske revolusjon – «kan de ikke spise brød?» i Tunisia var en variant av dette: brødprisene var for høye for den fattige, mens eliten var som solkongens hoff – Ben Ali med sin familie som eide alt i landet. Opprøret startet også med protest omkring dette.
Ung befolkning
I Tunisia, Egypt og andre land i regionen er det eliter som styrer med enorme rikdommer. Det er også meget unge befolkninger, bestående av unge, sinte menn uten utsikter.
Internett gjør kunnskap om undertrykkelsen og mobilisering mulig.
I Egypt var det sosiale medier som stod for dette mens den nasjonale presse bedrev selvsensur selv etter at Mubarak hadde gått av. Det er altså noe nytt i bildet: internetts betydning. Der dette er utbredt nok og ikke sensurert av regimet, spiller det en enormt viktig rolle politisk. Mubarak hadde ikke regnet med kraften i dette.
Hæren bestemmer
Men det er en ting å skape revolusjon, en annen å skape demokrati. Her finnes det ingen tradisjon eller historikk i regionen. Islamisme kan godt bli den nye matkfaktor i flere land. Ett regime basert på totalitære krefter kan byttes ut med et annet.
Vi må være klar over at den militære makten er lik den reelle makten i flere av disse landene i dag, f eks i Egypt hvor hæren bestemmer og eier svært mye i landet.
Det var hæren som bestemte når Mubarak måtte gå; og denne som bestemmer når det blir valg og hvor fritt det blir.
Utdannelse blir revolusjonen
Jeg kan ikke se noen umiddelbare tegn på at liberalt demokrati vil avløse diktatur i de land som nå er i endring bortsett fra at det blir valg, som er viktig nok. Hitler var som kjent valgt med stort flertall – valg i seg selv er ikke nok til å skape demokrati. Det må demokratiske borgere til som har et sett verdier med hensyn til rettstat og menneskerettigheter som vi tar for gitt her fordi vi har hat dem institusjonalisert så lenge. Men på lengre sikt kan utdannelse blir den virkelige demokratiske revolusjonen – dersom de unge i disse landene får utdannelse, interesse for karriere, inntekt, konsum og et bedre samfunn for sine barn, vil dette føre til pluralisme, fredelig konfliktløsning og derfor demokratiske samfunn. En økonomisk vekst med utdannelse og jobb til den store unge generasjonen vil være den egentlige revolusjonen.
I kveld er det debatt på Litteraturhuset i regi av Aftenposten og NRK under vignetten «Er araberne klare for folkestyre?». Du kan se overføring og diskutere på våre nettsider.
Kommentarer