Hetses systematisk. En rekke skribenter har angrepet Mohammad Usman Ranas påstand om at troende mennesker blir stemplet som annenrangs mennesker. Ved sitt servile og nesegruse intervju med Magnhild Meltveit Kleppa, viste Anne Grosvold at Rana har helt rett.Både kristne og muslimer må tåle kritikk, sterke karakteristikker og harde utfall. Jeg vil på ingen måte hevde at "religiøse følelser" er mer hellige enn andre følelser, slik Ingvild Heier hevder Rana gjør (6. mars). Derimot er det et problem hvis enkelte synspunkter systematisk hetses, latterliggjøres og utsettes for usakligheter. Jeg vil hevde problemet er stort hvis dette skjer i alle toneangivende medier.Dessverre skjer akkurat dette i spørsmål som på et eller annet vis har å gjøre med homofili. Derfor var det neppe tilfeldig at Mohammad Usman Rana henviste til slike debatter i kronikken sin.
Møtes med akklamasjoner.
Den som fremstår som en forkjemper for "homofiles rettigheter" møtes utelukkende med akklamasjoner - noe Anne Grosvold demonstrerte i sitt møte med Magnhild Meltveit Kleppa og hennes sønn.Da ble alle journalistiske prinsipper om balanse og objektivitet forlatt. Selv om diskusjonen omhandlet et aktuelt politisk spørsmål, var det ingen som representerte alternative synspunkter. Her skulle Kleppa bare hylles og beundres. Ikke engang det faktum at politikeren forandret syn i en sak hun selv brukte aktivt i valgkampen, ble problematisert.
Varsellampene burde blinke.
Da Ole Christian Kvarme ble utnevnt til biskop, kom også han til NRK fredag kveld. Alt han møtte var sterke kritiskt spørsmål fra Fredrik Skavlan. Forskjellen mellom behandlingen av Kvarme og av Kleppa er så enorm at varsellampene burde blinke mange steder, ikke bare i NRKs redaksjon.Tendensen har fortsatt. Da Kvarme for noen år siden uttalte at han hadde møtt mennesker som hadde opplevd endringer i sin seksualitet, haglet fordømmelsene. Kirkeministeren gikk til frontalangrep før han visste hva Kvarme hadde sagt. Dagbladet påsto på lederplass at Kvarme spredde forakt - og mange kommentatorer og skribenter syntes det var morsomt å foreslå terapi for biskopen.Det skremmende var ensrettingen. Den gjelder også spørsmålet om kjønnsnøytral ekteskapslov. Blant de mange hundre journalistene som på ulike vis har skrevet om saken, bør det statistisk være mange kristne eller muslimer eller andre som ikke identifiserer seg ett hundre prosent med den ytterliggående homobevegelsen. Likevel har jeg ikke møtt en eneste redaksjonell kommentar i de store mediene som uttrykker motstand mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Ingen. Det til tross for at lovforslaget møter betydelig skepsis også utenfor kristne kretser. Etter min mening er det et demokratisk problem at de som forsvarer klassisk kristen etikk blir stemplet som forstokkede, uopplyste og intolerante. Som teolog og ansatt i en kristen organisasjon har jeg liten grunn til å klage. Men jeg vet om leger, helsepersonell og psykiatere som ikke våger offentlig å støtte kristen veiledning overfor homofile som ikke ønsker å leve ut sin seksualitet.
Voldsomme karakteristikker.
I dag møtes alle reservasjoner mot homobevegelsens idealer med harde utfall og voldsomme karakteristikker. Mange debattanter ser ikke ut til å se forskjell på islamister som ønsker dødsstraff for homofili og kristne som mener et partnerskap er noe annet enn et ekteskap. Som Arne Berggren skrev i 2004: "Er jeg et dårlig menneske om jeg tror homosaken kan svekke familiens beskyttede særstilling i samfunnet? Er jeg intolerant om jeg vil nekte to mennesker å adoptere med begrunnelse i deres seksuelle legning? Er to lærhomser egnede foreldre? Transvestitter? Hvor tolerant må jeg være for ikke å bli steinet?"Som kristen er jeg forberedt på å tilhøre en minoritet. Jeg venter ikke at Anne Gros-vold, Aftenposten eller SV støtter mitt syn på kjønnsnøytral ekteskapslov. Men jeg forventer å bli møtt med argumenter, ikke hets. Og jeg synes hverken lensmenn, leger, aviskommentatorer eller forfattere skal skremmes til taushet - hverken i homofili-spørsmålet eller i andre spørsmål der det finnes religiøse begrunnelser.
Kommentarer