PARADOKSALT NOK startet sexkjøpdebatten i avisene for alvor først etter at loven var vedtatt. En årsak kan være at få har våget å protestere. Det er stigmatiserende å forsvare horekunder. Og godt er det. For myten om den lykkelige prostituerte er nettopp en myte. Hvem er det som på ramme alvor tror en prostituert gjerne anbefaler datteren å velge samme geskjeft?

Mads Larsen startet denne runde av Aftenposten-debatten, og slår fast at de fleste prostituerte selger kroppen frivillig. Hvordan vet han det? Og hva betyr frivillig? Mennesker gjør mye fordi de trenger penger. Antagelig finnes det både lærere, ingeniører og aksjemeglere som har vanskelig for å hevde at de går på jobben 100 prosent frivillig. Problemet er dårlige alternativer!

Derfor må slike valg vurderes moralsk. Noen kan kanskje selge den ene nyren sin «frivillig» – fordi alternativet er fortsatt fattigdom. Men i Norge sier vi at det er umoralsk å selge menneskeorganer. De skal gis bort. Derfor heter det organdonasjon.

Prostituerte med makt.

Etter min mening gjelder det samme for sex. Like lite som menneskeorganer skal behandles som en vare, skal sex sees slik. Derfor rister jeg på hodet når Mads Larsen konsekvent snakker om det skjeve kjønnsmarkedet. For Larsen er referanserammen utelukkende uforpliktende sex. Da blir også prostituerte kvinner mennesker med makt, rett og slett fordi «kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter».

Det pussige er at så mange aksepterer Larsens utgangspunkt. Kathrine Aspaas hyller Larsen og spør hvorfor kvinner ikke tilbyr «nok sex til å dekke menns etterspørsel» (5. desember). Også hun befinner seg på markedsplassen. Anne Bitsch (11. desember) synes derimot ikke kvinner skal «selge sin kropp på et marked». Det er fint. Likevel tør hun «ikke å ta stilling til prostitusjon». Neivel? Årsaken er kanskje frykten for å hevde at noe alltid er galt og dermed åpne døren til moralistbåsen. Tenk om det for eksempel finnes en prostituert der ute som hevder at hennes største problem er mangelen på aksept?

Både som kristen og som gift mann vil jeg kjempe mot å løsrive sex fra et forpliktende kjærlighetsforhold. Jeg tror mange menn, og kanskje enda flere kvinner, ønsker å knytte sammen sex med kjærlighet, med forpliktelse og med trofasthet. Dermed blir det nedverdigende å betale for sex.

Det går an å snakke meningsfullt om menneskers seksuelle behov. Likevel vil ikke utgangspunktet mitt være at menn er som dyr – med behov som må dekkes og instinkter som må følges. Mottoet «har du lyst, har du lov» er uklokt og kortsiktig. Jeg tror vi i en del situasjoner bør utvise selvbeherskelse og selvkontroll. Min overbevisning er at mennesker vil få færre sår, færre vonde opplevelser og bedre sex av å utforske sin seksualitet i et forpliktende og monogamt kjærlighetsforhold. Som begrunnelse kan jeg for eksempel peke på statistikken for hvor mange ekteskap som går overende på grunn av utroskap.

Det sies ofte at det beste i livet er gratis. Vennskap, naturopplevelser, gode samtaler. Jeg tror det samme gjelder for sex. Den gode sexen, som bygger nærhet og intimitet, koster ikke penger. Bare forpliktelse.