I ÅR SKAL DARWIN FEIRES og markeres, og man skal lete litt etter biologer som ikke benytter anledningen. Avisene har vært fulle av lengre artikler av ymse slag om hvor bevist og anvendelig Darwins teorier er – særlig i oppdatert versjon.

Det er heller ikke langt mellom dem som er hellig overbevist om at evolusjonslæren endelig har tilbakevist troen på Gud. Richard Dawkins har mange disipler i Norge. Men hvor naturlig er det å bruke evolusjonslæren som grunnlag for et naturalistisk livssyn? Hvis alt utelukkende er natur, må også alt ha utelukkende naturlige årsaksforklaringer – herunder min tanke, min vilje og min moral. Dermed blir ikke mennesket lenger en bevisst aktør. Isteden blir det naturprosesser som også avgjør mine overbevisninger og min livsvei.

Evolusjon er så mangt. Svært få problematiserer at det «naturlige utvalg» betyr at det skjer utvikling, endring og tilpasning i naturen. Derfor kombinerer mange kristne vitenskapsmenn troen på Gud med naturvitenskapelige forskning.

Den britiske filosofen Anthony Flew, som i mange år frontet et ateistisk livssyn, forandret ståsted i 2004 fordi han mente naturvitenskapens svar best lot seg kombinere med troen på en gud. Genetikeren Francis Collins, som har stått sentralt i «Human Genome Project», har en profilert kristen tro. Et viktig poeng for ham er at vitenskapen ikke er i stand til besvare grunnleggende spørsmål knyttet til livets mening eller hvorfor universet oppsto. Naturvitenskapen kan kort sagt ikke uttale seg om det som er utenfor naturen.

I dag er det stor enighet om at universets alder er 13,7 milliarder år, men det finnes ingen naturvitenskapelig forklaring på hva som sørget for det store smellet. Evolusjonslæren skal forklare livets utvikling, men kan ikke forklare livets start. Selv småbarn vet at ingenting oppstår av ingenting. Derfor argumenterer blant annet den kristne filosofen William Lane Craig for at nettopp «The Big Bang» peker på Gud – som den utløsende faktor bak vårt univers.

Mange ateister er opptatt av at de bygger livet sitt på vitenskapens svar – og ikke på «blind tro». Tanken er vel at tro bare er noe for religiøse mennesker, ikke for dem. Men forskjellen mellom «tro» og «viten» er ikke så stor som mange vil ha det til. Alle livssyn består av noe mer enn vitenskapelige svar – som dessuten i større eller mindre grad bygger på ulike former for begrunnet tro.

En rekke naturvitenskapsmenn har da også en tro som går ut over vitenskapen. Francis Crick, en av oppdagerne av DNA, mente i en periode at livet oppsto da et romskip fra andre planeter brakte mikroorganismer til jorden. Det er ingen vitenskapelige forklaring, blant annet fordi den ikke kan testes. Det samme gjelder teorien om at det eksisterer en mengde parallelle

universer. En slik teori skal øke sannsynligheten for at nettopp vår verden ble til – og at det finnes liv.

Jeg synes det krever mindre tro å peke på Gud som den egentlige årsaken til at det finnes liv, intelligens og naturlover. Det betyr ikke at jeg forkaster naturvitenskaplig innsikt.