JEG HAR LEST en del fremstillinger om Jehovas vitner. De fleste har konsentrert seg om vitnenes teologi, og er ofte polemiske. Den nyutkomne flerfaglige boken Jehovas vitner har et bredere og mer balansert perspektiv. I boken belyser ti ulike fagpersoner trossamfunnet fra en rekke ulike vinkler. Mye er svært interessant.

Blant annet er det tankevekkende å få innsikt i hvilken kamp vitnene har kjempet for sin religionsfrihet. Under annen verdenskrig opplevde tusenvis av vitner i USA forfølgelse siden de avviste militærtjenesten og nektet å hilse flagget.

Motstanden mot blodoverføring har også ført til betydelige kontroverser, og boken gir konstruktive råd til medisinsk personale om hvordan man kan møte Jehovas vitner. I det hele tatt legger boken stor vekt på å vise vitnene respekt.

Feirer ikke.

I det ytre skiller Jehovas vitner seg sterkt fra andre kristne fordi de ikke feirer jul. I skole og barnehage gir dette personalet noen ekstra utfordringer. Vitnenes begrunnelse er at Bibelen forbyr fødselsdagsfeiringer – og dermed også feiring av Jesu fødsel.

Men den største forskjellen mellom Jehovas vitner og andre kirkesamfunn handler om synet på Jesus. De aller fleste kirkesamfunn står sammen om å bekjenne at Jesus både er Gud og menneske. Det kjente kirkemøtet i Nikea i 325 – som hverken vedtok at kvinnen hadde sjel (!) eller brant en haug alternative evangelier – uttalte at Jesus Kristus var «av samme vesen som Faderen». Dette tror både lutheranere og katolikker, ortodokse og pinsevenner.

Jehovas vitner tenker annerledes. De avviser treenighetslæren og mener alle andre kristne er på villspor. Vitnene kaller Jesus for Guds sønn, men avviser at han er guddommelig.

Slik sett kan det kanskje sies at vitnene er usedvanlig moderne. Både Dan Brown, med Da Vinci-koden, og endel liberale teologer har argumentert for at Jesus ikke var noe annet enn et menneske. Men Jehovas vitner har andre premisser for sitt syn. De argumenterer ut fra den bibel alle kristne bruker – selv om de nå har utarbeidet sin egen oversettelse. Dan Brown hevder derimot at de første kristne, og dermed Det nye testamente, gjorde Jesus mer guddommelig enn han selv gjorde krav på.

Verden går under.

Mange vet at Jehovas vitner har et helt spesielt forhold til årstallet 1914. I dag hevdes det at Jesus da kom tilbake åndelig og «de siste tider» begynte. Det er mulig at viktigheten av årstallet forklarer hvorfor vitnenes hovedkontor ligger i Ytre Enebakk og har postnummer 1914!

Men også 1975 var et viktig årstall. Trossamfunnets ledelse regnet nemlig ut at den nåværende verden da ville utløpe. Forventningene som ble skapt, var sterke, noe som også kan avleses i medlemsstatistikken i Jehovas vitner. Rett etter 1975 falt medlemstallet, antagelig i skuffelse over at verden fortsatte sin skjeve gang.

Men siden den gang har Jehovas vitner vokst jevnt. I Norge finnes det omkring dobbelt så mange vitner nå som i 1975 – omkring 15.000. De er en sterkt sammensveiset gruppe og har lite eller intet fellesskap med andre kristne.