Nesten en milliard kristne tolker Bibelen slik at den sier nei til barnedåp. Mange finnes også i Norge, blant andre 32000 pinsevenner.

Fra tid til annen skjer det at prester i Den norske kirke skifter dåpssyn. Jeg kjenner selv noen. Resultatet er at disse slutter i prestetjenesten. Stort sett skjer det udramatisk. Det er ganske opplagt at en kirke som døper barn, ikke kan ha prester som mener det er galt.

Slik har Den norske kirke klare grenser for hva prester kan forkynne - og hvordan de tolker Bibelen. De som har fulgt Einar Gelius tett, vet at han i en rekke teologiske spørsmål står mye lengre fra Den norske kirkes offisielle teologi enn pinsevenner flest. Så hvorfor mene det er opplagt at han kan fortsette?

Full frihet

Siden Den norske kirke har bekjennelsesskrifter og en offisiell teologi, kan ingen prest hevde at han må få lov å tolke Bibelen slik han vil. Annerledes er det med medlemmene i Kirken. De kan tro det meste, noe de også gjør. Mange tror ikke på Gud i det hele tatt, langt mindre betrakter de Jesus som Guds sønn. Derfor er det meningsløst å hevde at prester i Den norske kirke skal være et slags speilbilde av medlemsmassens tro. I så fall er det bare å ansette ateistiske prester.

Det betyr ikke at støtten til Einar Gelius er helt uinteressant. Tvert imot gir det ham et godt utgangspunkt for å starte en alternativ menighet. En slik menighet hadde hatt full frihet til å markedsføre seg som både løssluppen, udogmatisk og erotisk - noe som illustrerer hvor tåpelig det er å gjøre en eventuell avskjed av Gelius til et spørsmål om religionsfrihet.

Absolutt alle de som synes Den norske kirke er på ville veier, om det så gjelder synet på sex, dåp eller tro, har mulighet til å finne eller danne et annet trossamfunn. De vil til og med motta statsstøtte.

Tåpelig tolkning

Det finnes grenser for hva slags tolkninger av Bibelen som henger på greip. Slik er det med alle tekster.

Jeg kan neppe regne med å bli tatt på alvor hvis jeg vil tolke «Ja, vi elsker» som et erotisk dikt. Ledere i Arbeiderpartiet vil antagelig møte problemer hvis de tolker partiprogrammet som en oppfordring til mest mulig privatisering av offentlige tjenester.

De aller fleste som har lest Sex i Bibelen av Einar Gelius, mener bibeltolkningene hans er ubegripelige. Kritikken har kommet fra alle kanter av Den norske kirke. Slik sett har Gelius sørget for mer samstemmighet i Kirken enn på lenge.

Selv rister jeg oppgitt på hodet over veldig mye i boken til Gelius. Det gjelder ikke bare bibeltolkningene hans. At en prest skryter av mye god sex utenfor ekteskapet, er problematisk når kirkens lære er at sex hører til innenfor ekteskapet.

Problematisk

Men mest problematisk synes jeg det er at Gelius forkaster Bibelens budskap om tilgivelse. «Gud tilgir ikke, for han har aldri fordømt,» skriver Gelius og siterer begeistret fra filmen Så som i himmelen. Det forteller meg at Gelius trenger sin egen kirke.