ARBEIDERPARTIETS homonettverk setter fingeren på noe ømt i sin artikkel 12. september i Aftenposten. De ønsker at Islamsk Råd skal komme ut av skapet, og ta avstand fra dødsstraff for homofile.

Straff.

Et skap er nødvendig å plassere innledningsvis: I mange muslimske land drepes faktisk mennesker for handlinger som sex utenfor ekteskapet, frafall fra religionen, homofil praksis og blasfemi. Det er dødsstraff for å ta liv også i andre land, slik for eksempel USA i 2007 tok livet av 47 mennesker. Forskjellen er at mens 37 stater i USA kan idømme dødsstraff for dem som har begått forbrytelser mot andre mennesker, idømmer mange islamske stater dødsstraff av moralske årsaker; for nytelse mennesker utfolder i seksuelle sammenhenger (heterofilt som homofilt) eller for krenkelse av religionen (frafall eller blasfemi).

Ta avstand.

Et annet skap krever det norske publikum plassert: Avstandtagen. Jeg ville aller helst sluppet igjen å ta avstand, men det er kanskje nødvendig for den norske folkesjelen. Derfor; ja, denne muslimen tar avstand fra alle typer dødsstraff i alle land, i liket med den ledende islamske rettsfilosofen Tariq Ramadan.Det skapet Islamsk Råd ikke evner å plassere, er standpunktet til et normativt spørsmål: Vi vet altså at homofile henges i mange muslimske land - endog mindreårige - og spørsmålet er i grunn ikke så komplisert: Skal vi akseptere en straff for frivillige seksuelle handlinger mellom voksne mennesker? Jeg mener ubetinget nei. Og legitimerer ikke staten drap ved å idømme dødsstraff?Islamsk Råd har bedt det europeiske fatwaråd plassere skapet hva gjelder dødsstraff for homofile. Som nordmann skolert i demokrati på juridisk fakultet forstår jeg reaksjonene; hvorfor skal slike spørsmål avgjøres av islamske lærde? Jeg er enig med reaksjonene, i Norge skal vi følge norsk lov, og lære å forvalte de norske verdiene. Og vi evner vel å tenke selv?

Ikke ubetinget avstand.

Islamsk Råds leder, imam Senaid Kobilica, tok personlig avstand fra dødsstraff, men ville ikke på "vegne av islam" ta avstand. Årsaken var at han ikke så seg kompetent. Men det er ikke alltid det handler om kompetanse; det handler om hva hver enkelt muslim mener og tenker, og ikke minst om det de tenker og mener er i tråd med det de sier og gjør. Faktumet er at muslimske homofile er undertrykket og latterliggjort, og forfulgt. Dette kan vi alle gjøre noe med. Og dette må også vår norske stat forplikte seg til å følge opp overfor land de gir millioner i bistand til. Vi kan ikke bare gi og gi - vi må også forvente demokratiserende prosesser.

Lang ventetid.

Homonettverket, Islamsk Råd og mange andre venter altså spent på Fatwarådet i Europa - men jeg tror en må belage seg på at ventetiden er lang, og at det ulne svaret som vil komme uansett ikke vil tilfredsstille noen. Jeg kan bare stå for egne meninger, og jeg mener at homofile bør få adoptere barn samt gis mulighet for kunstig befruktning. Dersom vi innvandrere krever likhet for loven, og vil ha oss frabedt forskjellsbehandling og forfølgelse; ja, da må vi lære oss å være like rause og rettferdige mot andre minoriteter.