Norskpakistansk frigjøring

I DAG FEIRER norskpakistanere Pakistans løsrivelse fra India for 61 år siden. Norskpakistanere er den største ikke-vestlige immigrantgruppen i Norge, og som fremmedarbeidere ved starten av 70-tallet og tok det arbeidet nordmenn ikke ville ha. Etter hvert hentet de konene sine, og det som skulle være midlertidig opphold har over tid vist seg å bli permanent.Kriminaliteten blant fremmedarbeiderne var først forsvinnende liten, men norskpakistanerne fikk et annet ry på slutten av 1990-tallet. Nå dominerte de mediebildet med gjengproblematikken; skyting på åpen gate og gjenoppgjør. Fra tusenårsskiftet har voldsproblemene i hjemmet, dobbeltmoralen i offentlig ordskifte og tvangsekteskapene trådt frem som negative sider hos norskpakistanerne. Også førstegenerasjonens renommé fikk et knekk pga. hundrevis av drosjesvindelsaker.

Pakistanske forbilder.

Men det positive øker i større omfang. Norskpakistanere er overrepresentert på medisin-
studiet i forhold til befolkningstallet. I økende grad tar norskpakistanere doktorgrader. Vellykkede forretningsmenn som Tommy Sharif, regissører som norskpakistanske Ulrik Imtiaz Rolfsen og politisk dyktige rådgivere som statsministerens Hadia Tajik, er vel kjente og i en egen klasse. Og mye av æren for å få disse forbildene frem skal andre norskpakistanske forbilder ansatt i massemediene ha - som journalist Kadafi Zaman i TV2, Noman Mubashir i NRK og Aftenpostens Wasim Riaz. Min spådom er at det å være norskpakistaner innen ti år vil bli ansett som kvalitet, helhjertet innsats og vellykkethet. Men, mens norskpakistanere stadig lykkes i Norge, fortsetter foreldrenes hjemland Pakistan å bli slitt i stykker. Politiske uroligheter med en drept statsministerkandidat før nyåret, en president som kuppet makten og som nå risikerer riksrett, og en rekke dommere politisk avsatt, gir ikke grunn til optimisme.

Korrupsjonskonge ved roret.

Mens statsråder i Norge velger å gå av pga. ulovlig oppsatte brygger, styres Pakistan for tiden i kulissene av "Mr. 10 %" - enkemannen til Benazir Bhutto, Zardari. Navnet fikk han da han tok 10 % av samtlige avtaler med staten. Korrupsjonskongen sitter altså ved roret.Et lyspunkt er kampen juristene i landet har stått for. Til tross for vold og fengslinger synes kampen for demokratiet og maktfordeling mellom lovgivende, regjerende og dømmende makt å fortsette. Pakistanere i Pakistan kan delvis unnskyldes for sin resignerte holdning pga. den enorme analfabetismen. Men det at norskpakistanere i et moderne demokrati som Norge dyrker ukulturen videre, er ikke annet enn skamfullt. På en dag som denne bør en starte å røske i ukulturen, enten det nå er tvangsekteskap, kastevesen, eller fraksjoneringen som gjør at vi ikke engang på frigjøringsdagen kan samles under ett tak.Jeg håper talerstolene i dag blir tatt i bruk for å motivere folk til å bli en del av det norske, for å dyrke det gode i begge kulturene videre. Vi trenger klare taler som etterlyser en åpen og vågal debatt. Det er da vi forstår betydningen av å være et fritt folk; frigjort fra skammen, æresbegrepet og ukulturen.Det er da vi kan fremstå som gode forbilder.