IKKE PROBLEMFRITT. Det å gifte seg til Norge byr på en rekke utfordringer og overraskelser.Som regel har mannen som kommer fra Pakistan ingen kjernefamilie i Norge. Han blir således giftet inn i en familie, noe som ikke er i tråd med den tradisjonelle kulturen.

Vanligvis omvendt.

Hovedregelen er at det er kvinnen som skifter hus og familie. Hun er ment å flytte inn til mannen og hans familie. I de tilfellene den norsk-
pakistanske kvinnen eller hennes familie ikke alt har ordnet med separat leilighet, støter mannen på uante utfordringer boende under samme tak som svigerfamilien. Det støter mannens stolthet, også fordi det å bo hos kvinnens familie er uglesett internt i miljøet.Og selv om mannen finner seg et selvstendig hjem, blir han overrasket over hvor tilknyttet og avhengig kvinnen er av sin familie, som han må omgås mer enn det som er tradisjonen i landsbyen hvor han kommer fra.

Et prestisjenederlag.

Både islam og kulturen i Pakistan pålegger mannen å forsørge kone og barn. Mannen skal jobbe, og tradisjonelt er kvinnen hjemmeværende. Mange menn fra Pakistan takler endringer i denne rollefordelingen dårlig. En må lære å akseptere at kvinnen jobber, ønsker å jobbe eller må jobbe for familiens økonomi. Det hender at mannen til å begynne med også må leve av pengene kvinnen tjener. Innimellom kan hun til og med tjene bedre enn mannen, og det selv etter at han har vært i Norge noen år.Dette utsetter den mannlige prestisjen for kraftige nederlag. I de tilfellene kvinnen ikke jobber, støter mannen på en del utfordringer umiddelbart, om ikke svigerfar har ordnet med "svart" jobb.Mennene som kommer fra pakistanske storbyer er oftere vant med at jenter kan kle seg i bukser, at jentene kan være utadvendte og ha et selvstendig liv. Overgangen er imidlertid likevel stor fordi mannen må tilpasse seg kona og bli en del av hennes nettverk.Verre er det for den stakkars landsbygutten, som aldri kan være tilstrekkelig forberedt på situasjonen hvor hans kone ved en tilfeldighet støter på gamle klassekamerater av det motsatte kjønn, som gir henne en klem. Gutten kommer tross alt fra et sted hvor all fysisk kontakt på tvers av kjønnene er svært privat.En uskyldig norsk klem kan forsure hele stemningen. Og den uskyldige klemmen kan stemple kvinnen som frigjort. En selvstendig kvinne er ikke alltid det en stakkars landsbygutt er ute etter.

Tvinges hjem igjen.

Dersom forholdet først skranter, og det gjør det oftere nå enn blant førstegenerasjons innvandrere, opplever de fleste pakistanske menn at deres fremtidige ekskone og hennes familie ikke sparer på krefter eller penger for å få mannen utvist fra Norge. Hjemsendt tilbake til Pakistan: Det er den ultimate straff for "pakkisen".Mange falske anmeldelser dukker opp i kjølvannet av samlivsbruddet. Dette temmer mange menn i en tre-fireårsperiode, til de har fått bosettingstillatelse.Det er altså ikke lett å være "importert" mann fra Pakistan. Ikke kan en norsk, ikke har en noen venner i Norge og ikke får en lett jobb. Kvinnen er ofte mer selvstendig enn ønskelig, og hun kan sine rettigheter. I langt høyere grad enn mannen er vant til, er hun knyttet til sin familie. Det tar lang tid å finne seg til rette for den pakistanske mannen. For de fleste er imidlertid utfordringene verdt det.Tross alt - uavhengig av kvaliteten på den utvalgte kona - har hun jo gitt ham visum til verdens beste land.