Det er en kjensgjerning at svært mange opplever problemer med å kunne gifte seg av egen fri vilje med en person fordi vedkommende har en annen kaste – en feil kaste. Eventuelt er av en annen klan.
Samme kjønn
Enda vanskeligere kan det være for de med ulik landsopprinnelse; som når pakistanere og indere ikke ønsker å la sine barn gifte seg med hverandre, selv om de tilhører samme religion. Men når religion først spiller inn, blir utfordringene nærmest umulige å overkomme; hvordan skal hinduer, muslimer, kristne eller jøder tillate ekteskap med en med en annen religion, eller med en som ikke engang har en gud de tror på? Og tabuet om forhold med det samme kjønn er så massivt at enkelte undertrykker sine egne følelser så sterkt at de gifter seg med en av motsatt kjønn for å tilfredsstille familien.
Nordmenn flest
Dette er ikke noe spesielt for muslimene; hvordan ville nordmenn flest reagert dersom deres datter hentet hjem en svart afrikaner som var troende muslim? Og jubelen står vel ikke i taket hos noen religiøse eller etniske grupper når guttungen innleder homofilt forhold?
I boken Talsmann forteller jeg om det blanke avslaget slekten ga da jeg introduserte tankene om ekteskap med min nåværende kone – det kom ikke på tale, hun var ikke av en god nok kaste. Tenk så grufullt å klassifisere folk ikke på grunn av hva de står for, hvordan de er som personer, men basert på hvilken kaste, klan eller religion de er født inn i? Altså, for de troende; hvorfor ville Gud skape noen mennesker bedre enn andre og la noen være så uheldige at de fødes inn i «feil» kaste eller religion?
Stå frem!
Det er ikke lett å skape dialog om dette – ingen minoriteter er visst lystne på å fronte sitt syn på at de er imot forhold på tvers av kaste, klan, landsopprinnelse, religion eller kjønn. Jeg er fremdeles glad for at Mohammed Ali Chishti på dialogmøte med kronprinsen til stede i mars 2009 turte å fronte jødehatet – og å gi det et ansikt. Da fikk vi jo dialog. Nå virker det som at ikke engang de som er troende muslimer født med homofil legning tør stå frem og fronte egen sak. Det kan være for belastende å bli kalt «homo», og det kan være for belastende for familien.
Paradoksalt nok fortsetter minoritetsungdom hemmelig sextreff gjennom Internett samtidig som minoritetsjenter får sydd igjen sine jomfruhinner på klinikker i utlandet. Ingen tør stå frem. Men samtlige er da med på å opprettholde tabuene!
Bryte tabuer
Hvor lenge skal vi finne i oss at andre skal bestemme hvem du kan være glad i og dele livet med? Det er på tide å bryte tabuer. Det er en drøy uke igjen til valentinsdagen; om du er imot ekteskap mellom personer som har ulik landsopprinnelse, ulik religion, kaste, klan eller kjønn – stå frem og front synet!
