ANDERS BEHRING BREIVIKS terroraksjon har ikke overraskende møtt unison motstand i hele Norge og store deler av verden. Imidlertid er det ikke alle som yter motstand mot terroristens tanker og hans konspiratoriske politiske budskap. Det finnes meningsbærere og politikere både her og utenlands som deler vesentlige deler av gjerningsmannens ideologi og tankegods.

Jeg sikter ikke til poengterte kritikere av flerkulturalitet eller islam, men aktører som står for gruppetenkning om minoriteter og nører opp under en frykt om at især muslimer er illojale borgere som med «elitens» velsignelse er i ferd med å utrydde «europeisk kultur». Flere av disse meningsbærerne har bidratt til å forme Behring Breiviks tanker, men har etter terroraksjonen prøvd å distansere seg fra ham, og har helt med rette slått fast at de ikke kan ansvarliggjøres for terroraksjonen.

Ikke tatt avstand.

Likevel har flere av dem ikke villet eller maktet å ta avstand fra Behring Breiviks grunnleggende tanker. Betegnende nok skrev den tidligere Human Rights Service-medarbeideren Bruce Bawer tre dager etter terrorangrepet i Wall Street Journal at Behring Breivik hadde en «legitim bekymring for islams ekspansjon i Europa» og ergret seg over terroraksjonen fordi den ville være et skudd i baugen for hans Eurabia-teorier. Den innflytelsesrike bloggeren «Fjordman» har heller ikke vist tegn til å revurdere sine konspirasjonsteorier, mens det antimuslimske og høyrepopulistiske nettstedet Document.no i sine redaksjonelle artikler fordømmer medias søkelys på islamofobien.

Leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, leverte på sin side i denne avis en «beklagelse» for kronikken «Drøm fra Disneyland», uten å beklage annet enn form. Kronikkens innhold står, ifølge Tybring-Gjedde, «fjellstøtt politisk».

Uten at man skal drive heksejakt på ytringer er det viktig å erkjenne hvilken påvirkningskraft konspirasjonsteorier, generalisering og demonisering kan ha på mennesker. Illustrasjoner på dette kan hentes fra den muslimske verden, der konspirasjonsteorier om Vesten har slått rot i diverse miljøer. Konspirasjonsteoriene om Vesten har fungert som et effektivt virkemiddel i rekruttering til ekstremistiske grupperinger. Derfor skrev jeg etter den mislykkede terroraksjonen i Stockholm forrige jul at for å hindre grobunn for radikalisme er det sentralt at enkelte muslimske miljøers tidvis ensidige og generaliserende antivestlige kritikk og konspirasjonsteorier om Vesten utfordres.

Må utfordres.

På samme måte er det betydningsfullt at konspirasjonsteorier om muslimsk overtagelse av Europa gjennom demokrati, fødsler, dobbelttale og snikislamisering utfordres. For konspirasjonsteoriene har en demoniserende effekt og i kampen mot de påståtte demonene kan i verste fall alle midler rettferdiggjøres. Et sjeldent og ekstremt middel kan være terror slik vi har sett 22/7, men et hyppigere anvendt, populært og ikkevoldelig middel er å bygge ned den liberale rettsstaten. Et godt eksempel er minaretforbudet i Sveits som fant gjenklang i mange europeiske land. Også i Norge.