Sjokk og sorg. I dag samles styret i Fritt Ord for å behandle søknader om støtte til ulike prosjekter. Det samme styret som har plukket ut årets vinner av sin prestisjefylte pris blant Norges mange hyppige brukere av ytringsretten, vil nå behandle min søknad om bokstipend.
Jeg mottok nyheten om prisutdelingen med sjokk og sorg. I dagene som fulgte vurderte jeg å trekke tilbake min søknad. Spørsmålet jeg stilte meg selv igjen og igjen var om jeg ville kunne leve med å finansiere en bok som sikter mot å vise hvordan patriarkalske tradisjoner, intoleranse mot annerledeshet og motstand mot individuell frihet og utfoldelse fører til lidelse og samfunnsmessig stagnasjon, gjennom støtte fra en stiftelse som i år hedrer Nina Karin Monsen.
Fordømme prisutdelingen.
Det er ikke min tilhørighet til homobevegelsen og min indignasjon over at homofile og transpersoner av prisvinneren blir fremstilt som undermennesker, psykisk uføre og ikke i stand til å oppleve «ærefull» kjærlighet og ta rasjonelle valg som gjør at jeg nå velger å fordømme denne prisutdelingen.
Jeg reagerer ikke som en representant for én gruppes særinteresser, men som en borger som frykter at tendenser til moralsk relativisme skal svekke grunnlaget for vårt opplyste og tolerante samfunn. Når en høyst respektert institusjon som utgjør en maktfaktor i kulturlivet belønner en representant for intoleranse, er det grunn til bekymring. Det frie ord skal ha gode kår, men hederspriser av en slik tyngde kan ikke gis bare på grunnlag av offentlig mot.
Respekt for Fritt Ord.
Jeg har fortsatt stor respekt for Fritt Ord, som har bidratt til å realisere mange drømmer og viktige prosjekter og beriket kulturlivet og samfunnsdebatten. Derfor har jeg kommet frem til at jeg ikke vil trekke tilbake min søknad eller takke nei til et eventuelt stipend. Det vil i så fall signalisere at pengene til Fritt Ord er blitt tilskitnet og ikke lenger kan brukes til gode formål. I tillegg synes jeg at reaksjonen fra homobevegelsen begynner å bli overspent og kontraproduktiv.
I ærlighetens navn vil jeg formidle mine tanker, min fortvilelse og min kritikk til Fritt Ord slik at dette også foreligger under behandlingen av min søknad. Det blir dessverre ingen gledestårer hvis jeg blir innvilget stipend i år.
Kommentarer