Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Hva kan vi lære av Snurre Sprett og Bambi?

Banebrytende arbeid skapes ofte når rammene er vide. Men strenge rammer kan også føre til en oppblomstring i kreativitet. Har vi noe å lære av animasjonshistorien?

VED INNGANGEN til 1940-tallet var det ett rådende animasjonskonsern i USA, styrt med jernhånd av Walt Disney. Tegnefilmen Bambi er typisk for Disney-skolen: runde former, store smil og symmetriske ansikter.

Walt Disney.

Det var ingen tilfeldighet at stilen ble rådende. Godeste Walt hadde liten sans for mer utradisjonelle uttrykk. Mange av animatørene hans ønsket imidlertid å utforske grensene for det voksende mediet. Men de fleste forsøk på å eksperimentere ble slått hardt ned på.

Spesielt under arbeidet med Fantasia gikk det hardt for seg. Walt var selvfølgelig åpen for å eksperimentere med fortellerformen. Men streken og fargebruken måtte man ikke tukle med.

Etter at Fantasia var ferdig, forlot mange animatører Disney. Det skulle føre til en revolusjon innen amerikansk animasjon som fortsatt setter spor i dag.

Mer abstrakt.

Sammenlign Mikke Mus med Familien Flint. Se på bakgrunnen i de klassiske Snurre Sprett-filmene fra 50- og 60-tallet. Filmene er fortsatt komiske og underholdende, men uttrykket er blitt langt mer abstrakt. De runde formene og symmetriske ansiktene er dempet, skarpe vinkler og sterke kontraster er blitt rådende.

Inspirasjonen etter kunstmalere som Piet Mondrian, Henri Matisse og Pablo Picasso er tydelig. Noen ganger henviser man til dem direkte, gjennom små hint. Plutselig er alt lov, såfremt det lar seg gjennomføre rent teknisk.

Dalende industri.

Siden denne lille revolusjonen finner sted etter krigen, er det lett å tenke at den skyldes økonomiske oppgangstider. Bildet er langt mer komplekst.

Animasjonsfilm var en dalende industri på 1940-tallet. Men et nytt massemedium, TV, var i ferd med å feste grepet om publikum. Skjermene var imidlertid små, med dårlig kontrast, slik at de fineste detaljene ble borte.

Animatørene svarte med å ta i bruk en abstrakt stil, med tykke streker og overdrevne ansiktsuttrykk. Slik fikk de frem det vesentlige innenfor mediets begrensninger. Siden tegningene krevde få streker, kunne filmene produseres raskt, med lave kostnader. Etter hvert kom farge-TV-en, og stilen befestet seg.

I dag finner man spor av uttrykket mange steder, i TV-serier som Dexter og Powderpuff-jentene, grafiske romaner av Chris Ware og utallige barnebøker. Også den grafiske profilen til nettjenesten Twitter er preget av samme uttrykk. Denne oppblomstringen skyldes selvfølgelig mange ting. Stilen har et visst nostalgisk preg. Den lar seg også lettere komprimere, slik at illustrasjoner lastes raskt over nettet.

Visjonære illustratører.

Mer enn noe annet er oppblomstringen et resultat av arbeidet til noen visjonære illustratører, som tok utfordringen med å jobbe innenfor trange rammer. De brukte de tekniske og økonomiske begrensningene til noe kreativt. Man kan dra lærdom av det.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer