DA MÅ DET VÆRE riktig og naturlig at det også skal gjelde i Forsvaret. Kvinner er allerede med i alle slags militære poster. Det nye vil bare være likestilling i plikten.

Manglende behov?

Motargumentet i sommer var at det ikke er behov for flere rekrutter. Tvert imot klarer ikke Forsvaret å gjøre bruk av på langt nær alle mannlige vernepliktige. Det er jo et moment, men ikke egentlig et argument mot likestilling. Hvis Forsvaret må velge noen blant alle vernepliktige, kan det like godt velge blant både kvinner og menn.

Hensiktsmessig ordning.

Verneplikten hviler på en dobbelt begrunnelse: Dels forsvarshensyn og dels samfunnshensyn. Et vernepliktsforsvar er et folkeforsvar. I et demokrati er det riktig at folket selv forsvarer samfunnet og friheten. Det er også en hensiktsmessig ordning på en viktig måte. Når Forsvaret består av vanlige gutter, eventuelt gutter og jenter, er det passe vanskelig for et lands politikere å gå til krig. Profesjonelle soldater er det lettere, kanskje for lett, å sende i døden.Samfunnshensynet går på at verneplikten gir alle anledning til å tjene samfunnet og fellesskapet på en uegennyttig måte. Vi er med i et stort spleiselag hvor vi tar et års pause i karrière og utdanning for å jobbe sammen. I retur får rekruttene visse erfaringer å ta med seg i livet: Samarbeid, samhold, orden, disiplin og praktiske ferdigheter. Dette argumentet har i og for seg ikke noe å gjøre med at plikten er militær.De samfunnsmessige fordelene skriver seg fra samfunnstjenesten, ikke militærtjenesten spesielt. Selv er jeg av forsvarshensyn tilhenger av verneplikten, men samfunnshensynet gjør at jeg også er tilhenger av samfunnstjeneste i bredere mening.Derfor støtter jeg forsvarsministerens likestillingsinitiativ. Men jeg ville ha foretrukket likestilling i en mer omfattende samfunnstjeneste som inkluderte både militærtjeneste og andre former for tjeneste. Da ville det også være mulig at militærtjenesten spesielt var frivillig for både menn og kvinner.

Åpenbart behov.

Moderne samfunn trenger noe så umoderne som samfunnstjeneste. I verneplikten (og siviltjenesten) er prinsippet om obligatorisk tjeneste allerede akseptert. Det prinsippet bør vi frede og bygge videre på. Dagens ungdommer trenger veiledning inn i voksenlivet. Vi trenger ordninger som rister unge kvinner og menn fra all lag og deler av landet sammen i praktisk virke hvor alle står på like fot, ungdommer fra rike og fattig hjem og fra by og bygd. Vi trenger å gi alle usnobbete erfaring med praktisk arbeid, helst med møkk på hendene. Vi trenger vaksine mot inngrodde klasseskiller i samfunn med økende økonomisk ulikhet. Vi trenger å lære at det går an å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv. Vi trenger plikt.

Alle bør med.

Dette er vernepliktens samfunnsmessige fordeler, men verneplikten når ikke alle. I utvidet samfunnstjeneste kunne vi få alle med. Noen i Forsvaret, andre, etter min mening, i kommunene. Slik Forsvaret rister rekruttene sammen i forlegninger og kaserner, ville kommunene ha forlegninger for ungdommer i et års sivil tjeneste etter samme pliktprinsipp. Eneste regel: Samfunnstjenesten må utføres i en annen del av landet enn der du kommer fra og bor.