Er alle økonomer festbremser?

BLIR FOLKET LURT? Det finnes bare én skikkelig stor politisk sak i Norge: Beslutningen om når oljepengene skal brukes. Flertallet av politiske partier vil at vi som lever i dag og fremtidige generasjoner skal få like stor del av pengene. Handlingsregelen er middelet for å få dette til: Pengene fordeles over tid ved å bygge opp et oljefond og bruke 4 % av fondet hvert år. Mindretallet vil bryte handlingsregelen og bruke pengene raskere. Glem debatten om renter og inflasjon. Den er underordnet i forhold til det store valget: Skal staten være fattig eller rik i 2050? Norge kan bruke pengene nå eller fordele dem over tid slik at det finnes midler til helse, omsorg, skole og vei også i fremtiden.Fremskrittspartiet vil bruke pengene nå, mens de andre partiene hevder at dette er uansvarlig. Ved sist stortingsvalg stemte mer enn hver femte velger på Frp. Ble de lurt? Morgenbladet har fremstilt Siv Jensen som ei heks med et forgiftet eple idet hun forsøker å lure Snøhvit (en godtroende velger) til å ta en bit. Økonomene hyller handlingsregelen og sier at Norge er et eksempel til etterfølgelse. Tas velgerne på alvor? Denne kronikken presenterer de viktigste økonomiske argumentene for hvorfor Norge skulle ønske å bruke opp oljeformuen langt raskere enn det handlingsregelen tilsier, og forklarer hvorfor jeg mener at disse argumentene ikke holder mål.1. Sløser en søkkrik stat med pengene? Mange mener at det offentlige kan utnytte ressursene godt bare dersom budsjettene er stramme. Slakke budsjetter gjør at staten eser, og det er derfor nyttig og bra at staten er fattig. Ta helsevesenet som et eksempel på en slik mekanisme. Siden staten har lommene fulle, føler sykehusene seg trygge på at eventuelle underskudd blir dekket inn. De har derfor lite igjen for å snu på kronen.Med et slikt mørkt syn på staten, kan det være både farlig og uklokt å bygge opp et oljefond som på det største blir rundt tre ganger BNP. Men det finnes en enkel løsning: Del statens formue ut til folket i form av kontanter eller skattelette. Når pengene først er gitt bort, blir de offentlige budsjettene igjen stramme og staten slutter å sløse.Argumentet minner om Ronald Reagans slagord "starve the beast" fra 1980-tallet. Staten er ifølge Reagan et beist som sluker skatteinntekter uten å levere nyttige tjenester tilbake. Det er derfor best å sultefôre den ved å redusere inntektene. En enkel måte å få dette til på er å øke offentlig gjeld så mye at fremtidige regjeringer ikke har råd til å fortsette med høyt forbruk og høye overføringer.Jeg tviler på at sløsing i offentlig sektor er et stort problem i Norge, men tror likevel det trengs bindende budsjetter for å unngå sløsing. Derfor må det finnes klare og harde begrensninger for hvor mye av oljeformuen som kan brukes hvert år. Dette er selve poenget med handlingsregelen. Reagans syn kan derfor tas til inntekt for at handlingsregelen må få enda mer troverdighet og at de politiske kostnadene ved å bryte regelen må økes.2. Er det rettferdig at vi bruker oljepengene selv?Våre barnebarn blir rikere enn oss. Et rimelig anslag er at lønningene vil øke til mer enn det dobbelte på 50 år. Så sant skattene ikke går til himmels, vil de fleste derfor få et privat konsum som er langt høyere enn i dag. Da er det vel rettferdig at vi tar pengene selv, uten å dele med fremtidige generasjoner? Ved å svi av oljefondet nå, kan vi få høyt offentlig og privat konsum til tross for i at vi har lave lønninger, mens våre rike barnebarn får nyte godt av høyt privat konsum på bekostning av en fattig stat og derfor lavt offentlig konsum.

Skattebyrden?

Dette argumentet forutsetter at privat forbruk er en god erstatning for offentlig forbruk og at skattene ikke økes. Dersom privat konsum ikke kan erstatte offentlig konsum, vil privat rikdom være til lite hjelp for barnebarn som lider under offentlig fattigdom. Men hva vil det egentlig innebære å erstatte offentlig konsum med privat konsum? Kort fortalt betyr det at staten ikke lenger kan drive omfordeling og tilby skole, helse og omsorg. I stedet må folk kjøpe disse tjenestene på like linje med andre varer, finansiert av egen inntekt og sparing. Vil vi ha et slikt samfunn? Alternativt må skattene økes kraftig for å finansiere offentlige utgifter. Men i et fremtidig Norge med få arbeidere og mange pensjonister tviler jeg på at det er rom for å ta inn mye mer skatt enn i dag.3. Vil de med stemmerett ha pengene nå?De fleste av dagens velgere er døde om 50 år, og for mange betyr det kanskje ikke så mye hvordan det går etter at de er borte. Det kan derfor være et egoistisk, men bevisst valg å stemme for mye offentlig forbruk for oss som lever i dag på bekostning av barnebarna. I et demokrati er det kun dagens velgere som har stemmerett, og de som blir født om 30 år har ingen innflytelse.Hva kan man svare til dette? Et demokrati må respektere velgerne. Da er det interessant at det store flertallet stemmer på partier som vil følge handlingsregelen og dele pengene med fremtidige generasjoner.