EIERNE ER IKKE DUMME. Lønn for toppledere har steget relativt til andre ansatte de siste 30 årene, og økningen har vært sterkere i land som USA, Frankrike og Sverige enn i Norge. Ledelsens lønn bestemmes av styret i et selskap, som representerer aksjeeierne og de ansatte. Hvorfor vil styret øke sjefenes lønn?

Forklaring 1:

Gutteklubben Grei. Norge er et lite land med få store bedrifter. Kan det tenkes at grådige toppledere sitter i hverandres styrer og plyndrer aksjeeierne ved å gi hverandre feite lønninger? Hvis forklaringen var så enkel, burde lederlønningene ha steget mer i små land enn i store land. I store land er det nemlig flere aktører og derfor sjelden at to personer er med på å bestemme hverandres lønn. Siden lederlønningene i Norge faktisk ligger under lønningene i land som USA, tyder det på at lederlønningene drives opp av andre grunner.Tror du likevel på grådighet? I så fall kan jeg røpe en gullkantet idé: Kjøp en bedrift der lederne har høy lønn og gunstige opsjonsordninger. Spark ledelsen og ansett nye folk til en langt rimeligere penge. Forskjellen putter du i egen lomme.Men det finnes som kjent ingen gratis lunsj. Overført til lønnsdebatten betyr det at du ikke kan forvente å tjene penger på å redusere lederlønnen fordi profittsugne kapitalister allerede ville ha utnyttet slike muligheter. Poenget er ikke at markedet alltid har rett, men at markedet ville ha fjernet høye lederlønninger dersom dette åpenbart reduserte verdien av bedriftene.

Forklaring 2:

Høy lønn for ledelsen er i eiernes og muligens de ansattes interesse. Utviklingen i teknologi og globalisering har gjort at bedrifter i større grad står og faller med ledelsen. For eierne og de ansatte er det derfor viktigere enn før å få best mulig person som leder og å få denne lederen til å yte mye og ta rett beslutninger. Bedriftene byr derfor opp lønningene i konkurransen om å sikre seg de beste. Den som har mest bruk for lederens egenskaper, og dermed høyest betalingsvilje, vinner konkurransen. Göran "Svennis" Eriksson trente et lite lag på bunnen av den svenske fotballserien. Laget vant og Svennis ble raskt satt til å trene bedre lag. Han tok bl.a. Lazio fra bunn til topp i den italienske serien. Mekanismen for å flytte Svennis oppover var at lag som hadde mer bruk for Svennis betalte ham høyere lønn.Men hvis nå ledelsen er så viktig, hvordan kan eierne få ledelsen til å yte mer for å øke verdien av selskapet? Markedets svar har vært prestasjonslønn.

Hvorfor opsjoner?

Aksjekursen er det beste målet vi har på verdien av et selskap. En enkel måte å gi lederne rett incitament er derfor å knytte en del av lønnen til aksjekursen. En kjøpsopsjon er en rett, men ikke plikt til å kjøpe en aksje til en viss pris innen en bestemt dato. Opsjoner på aksjene i selskapet gir lederne en bonus dersom børskursen øker.Men dette er ingen garantert suksess. Sterk bruk av opsjoner kan friste ledelsen til å ta for stor risiko. Og hvor ligger incitamentene for ledelsen i et selskap der børskursen i stor grad styres av ting de ikke kan påvirke, som f.eks. oljeprisen? Det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke i større grad har gitt bonus for kursutvikling i forhold til andre selskaper (slik som Statoil har gjort).

Urettferdig.

Det er rettferdig å få lønn for innsats og investering i utdannelse, men urettferdig å få betalt for flaks. I den grad lederlønninger drives av bedriftenes konkurranse om medfødte evner eller fordi bedriften tilfeldigvis går godt, er det urettferdig. Finansministeren sa at det er urimelig at direktører, eller en gjennomsnittlig aksjemegler for den saks skyld, skal tjene mange ganger så mye som statsministeren. Hun har selvfølgelig rett!

Men lurt?

Opsjonsordninger er fremdeles i støpeskjeen. Men de har effekt og kan brukes til bedriftens fordel. Prestasjonslønn knyttet til aksjekurs har derfor kommet for å bli. Dersom Telenors prestasjonslønn var rent sløseri, burde verdien av selskapet ha økt da næringsministeren kunngjorde at det skulle bli slutt på slikt. Markedets dom var at verdien falt.Kan Baksaas virkelig ha rett i at han gjør en bedre jobb med gode opsjonsordninger? Ta Statoil som eksempel. Utgiftene for Mongstad-utbyggingen på 1980-tallet ble 5,4 milliarder mer enn budsjettert. Ansvaret for skandalen ble lagt på ledelsen fordi dårlige nyheter etter sigende ikke nådde frem til direktøren. Ville det ha gått bedre med opsjonsordninger? Jeg tror medarbeiderne ville ha ført skandalen opp i lyset tidligere dersom børsfall for Statoil hadde svidd i egen lommebok. En bonus på noen millioner til ledelsen ville være en god investering hvis det kunne forhindre et nytt Mongstad.

Passivt eierskap.

Statlige bedrifter har til nå gitt lønn på linje med andre. Dersom staten nå legger om og betaler sine ledere betydelig mindre enn privateide bedrifter, vil man ikke klare å rekruttere rett toppleder eller få personen til å yte nok. Det kan ødelegge avkastningen på statens verdier. Kjære næringsminister. Du forvalter vår felles formue. Skaff avkastning på pengene.