Den billigste oljen først
OLJE I LOFOTEN. Bør vi lete etter olje i Lofoten? Det er best for både Norge og verden at vi venter.
AV: kjetil storesletten
Tøm der det er billigst. Det vanligste argumentet mot boring er miljøet: Et forurenset hav utenfor Lofoten kan ødelegge naturen og de gjenværende fiskeressursene utenfor Norges kyst. Uansett hvor mange ganger Statoil og Olje- og energidepartementet forsikrer oss om at utvinning på norsk sokkel er «helt trygt», finnes det en betydelig sjanse for et større oljeutslipp.
Ta den billigste oljen først.
Men selv om man ser bort fra det sterke miljøhensynet, finnes det et annet moralsk argument for å vente. Det finnes olje mange steder i verden. I hvilken rekkefølge bør feltene tømmes? Svaret er enkelt: Verden bør først pumpe opp den oljen som er billigst å hente, og siden ta den som er vanskelig tilgjengelig. Grunnen er at ved å ta den letteste først, utsetter man kostnadene ved å hente den dyre oljen. I mellomtiden kan verden bruke de ressursene man sparte (på å ta ut billig olje) til nyttigere formål.
Dyrere på dypt vann.
Det er dyrt å utvinne olje på norsk kontinentalsokkel. Det vil være flere hundre ganger dyrere å bore en oljebrønn på dypt vann enn på land. Driftskostnader pluss investeringskostnader for utvinning av små felt som Morvin og Trym utenfor Norlandskysten, ligger på rundt 28 dollar pr. fat. Det gir en pekepinn på hva det vil koste i Lofoten. Til sammenligning er det betydelig billigere å ta opp olje i ørkenen i Midtøsten: I Irak er kostnaden mellom tre og ti dollar fatet.
En annen grunn til å vente, er at mens tiden går vil tekniske fremskritt trolig gjøre det billigere f.eks. å hente olje fra havbunnen. Det kan også tenkes at verden finner opp noe som gjør at det blir mindre bruk for olje, slik at prisen blir så lav at det ikke lenger er lønnsomt å hente opp oljen. I så fall vil det ha vært et stort sløseri å ha tappet dyre felt, mens billig olje fremdeles ligger igjen i bakken.
Konklusjon: Verden burde tømme oljen i Midtøsten før en eneste dråpe olje hentes opp utenfor Norge. I tillegg kommer selvfølgelig miljøhensynet. Det er f.eks. langt lettere å stanse en oljeutblåsning på land enn på sjøen. Sett fra verdens synspunkt bør Norge altså utsette utvinning av olje i Lofoten.
Best for Norge å vente.
I likhet med de fleste andre land, tenker Norge mest på egne interesser. Det er usikkert hvor mye oljen kan selges for om 100 år. Norge har derfor tatt det sikre for det usikre ved å selge mesteparten av oljen og sette pengene i banken. Men det kan tenkes at prisen blir veldig høy i fremtiden. Hvis vi selger unna alt nå, vil våre etterkommere måtte importere dyr olje mens de klager over at forfedrene solgte arvesølvet til spottpris. Vi bør derfor holde noe av oljen tilbake ved å la noen oljefelt ligge urørt.
Nye felter i Norge?
Et argument som ofte fremføres av oljeindustrien og dens venner, er at nå som Norge med Statoil i spissen har bygd opp en stor oljeindustri, er det viktig at de får tilgang på nye felt som kan bygges ut.
Argumentet går i sirkel: Nye felt gjør at Norge kan beholde en stor oljeindustri. Men en stor fremtidig oljeindustri krever atter nye oljefelt for å overleve.
Det finnes til enhver tid mange oljefelt som bygges ut andre steder i verden. Dersom norsk oljeindustri er sunn og produktiv, burde den vinne frem i internasjonal konkurranse. Oljeindustrien på Sørlandet er blitt verdensledende på boreutstyr. For dem spiller utbygging i Lofoten liten rolle. De bruker sine kunnskaper og ressurser der de måtte vinne budrundene.
Men dersom industrien tvert imot er dårlig og lite produktiv, ville den tape konkurransen i utlandet. For Statoil er fasiten etter 20 års satsing i utlandet, ganske dyster: I boken Til siste dråpe påviser Helge Ryggvik at selskapet hverken har oppnådd driftsansvar eller overskudd av særlig betydning.
Sløsing med ressurser.
Burde Norge derfor gi Statoil fortrinn på norsk sokkel og sørge for at selskapet får en strøm av nye felt å utnytte? Nei! Det ville være sløsing med ressurser. For det første ville staten kunne få høyere inntekter dersom de bruker det beste oljeselskapet (på samme måte som du får mest hus for pengene når du bruker den beste snekkeren). For det andre ville vi kunne bruke de ressursene og arbeiderne som Statoil legger beslag på til nyttigere formål. Norges velstand hviler på at markedsøkonomien stadig flytter ressurser fra dårlige bedrifter til gode produktive bedrifter. På den måten vokser gode bedrifter, mens de dårlige slås ut. Oljeindustrien burde ikke være et unntak. Arbeiderpartiets velferdsstat burde handle om velferd for mennesker og ikke om velferd til dårlige bedrifter.
Lykkelig uvitende.
Burde vi tillate prøveboring i Lofoten selv om planen er å vente med å utvinne et eventuelt oljefunn? Dersom vi får vite at det finnes store mengder olje, ville det bli umulig å stå imot det politiske presset fra oljeindustrien og fra grupper som vil tjene på en utbygging. Den eneste måten vi kan binde politikerne til å vente på, er å la være å prøvebore i Lofoten og dermed forbli lykkelig uvitende.


Kommentarer