Kampen for barndommen

JEG HAR I NÆR to år vært så heldig å få lede den såkalte eierskapsgruppen innenfor Norges Bank Investment Management, som forvalter det såkalte Oljefondet. Om noen måneder gir jeg stafettpinnen videre, idet jeg selv skal tilbake til forskningens verden. Men arbeidet er bare så vidt i gang og vil forbli høyt prioritert av Norges Bank også i fortsettelsen.

Økt avkastning?

Ofte blir jeg spurt: Er det økt avkastning som er hovedmålet for arbeidet? Eller skal fondet oppfylle sosiale og etiske mål? På én måte er svaret entydig: Fondets hensikt er å sikre avkastningen på vegne av alle de fremtidige generasjoner som er medeiere i formuen. Slik sett er fondet kun et middel til de sosiale og etiske mål som staten og det norske folk - nå og i fremtiden - måtte ha.Dette er imidlertid ikke hele historien. Oljefondet er så bredt plassert på så lang sikt at dets forvalter må ta i betraktning hvordan verdens markeder utvikler seg. Dette kommer også tydelig frem i de etiske retningslinjene fra Finansdepartementet. Ødelagte, korrupte, lutfattige, krigsherjede samfunn utgjør et dårlig grunnlag for fremtidig verdisikring. Riktignok er det begrenset hva en investor alene kan gjøre for å sikre en god utvikling. Men investoren er ikke uten makt - for den som eier aksjer, har også rettigheter.

Etikk og barn.

Det er her etikken, og barnas rettigheter, kommer inn. Samfunn som ødelegger den oppvoksende slekt gjennom manglende skolegang, barnearbeid og oppsplitting av familier, sementerer også en destruktiv utvikling. Bedrifter som bidrar til en slik samfunnsutvikling, setter sitt ry i fare, og deres aksjonærer kan med rette spørre hvilken vilje deres ledelser og styrer har til å drive legitim og bærekraftig forretningsdrift. Kortsiktige gevinster som vinnes ved å forbryte seg mot barns grunnleggende rettigheter, kan ikke aksepteres av den som har et langt tidsperspektiv, og av den som har forpliktet seg på normer for god forretningsdrift.Norges Bank har på denne bakgrunn valgt den langsiktige kampen for barns rettigheter som ett av sine seks hovedsatsningsområder i utøvelsen av eierskap. Dette gjør vi ikke som politisk eller humanitær aktør - selv om de humanitære aspekter er grunnleggende. Vår rolle er primært å være investor. Og det er som investor vi ikke kan godta at barn gjøres til ofre i det internasjonale forretningsliv.

Enden i sikte.

ILO - FNs organ for arbeidstagerrettigheter - som i dag markerer sin internasjonale dag mot barnearbeid, kan se tilbake på store fremskritt de senere årene. ILOs 2006-rapport om barnearbeid slår optimistisk fast at "enden er i sikte". I Latin-Amerika og Asia er forekomsten av barnearbeid gått ned. Fra 2002 til 2006 er det globalt blitt 11 prosent færre barn under 15 år engasjert i arbeid.Men mye gjenstår. I Afrika sør for Sahara er det flere land som har sett en økning i barnearbeid. Og nye, store barnekull i land som Brasil og India står i fare for å bli rekruttert inn i farlig arbeid dersom kampen og bevisstheten ikke holdes oppe. Dessuten handler det om mer enn bare arbeid: Dersom drikkevann ødelegges, biodiversitet forsvinner eller lokalsamfunn splittes opp, står barna igjen som svakeste part. I slike situasjoner må forretningslivet - og investorene - være med på å ta ansvar. Dette er et komplekst arbeid der det vil ta tid å komme i mål. Men desto viktigere er det at arbeidet flyttes høyt opp på dagsordenen. Og det er det vi voksne som må gjøre.