DET ER IKKE MANGE mennesker hittil som har kunnet se jordkloden utenfra, men når astronautene får spørsmål om hva som har gjort spesielt inntrykk på dem, da er det mange som svarer at det er å se hvor liten og tynn atmosfæren rundt planeten Jorden egentlig er. Utenfor ser de et verdensrom fylt av tomhet.Når vår gammeldagse vinter uteblir, og titusenvis av nordmenn flyr flokkevis til grønne strender ved nyttårstider, da både illustrerer vi forandringene og er med på å påskynde dem. Vår tradisjonelle politikk ble ikke laget for å håndtere globale miljøspørsmål. Nå testes for første gang menneskenes evne til å handle på vegne av en enkelt klode. Det vi har sett i året som gikk, er at folkeopinionen forandrer seg, sterkest der demokratiet er mest rotfestet - i Europa og i USA - men også hos andre. I Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland mente 86 prosent av befolkningen i høst at menneskelig virksomhet har bidratt til klimaendringer, og hele 45 prosent trodde at disse endringene ville være en trussel mot dem selv og deres familier - i deres egen levetid.

Stor bekymring i Japan.

Her ser vi konturene av en global konsensus, for også i land som Japan, India, Kina og USA er det nå et flertall som er enten "meget" eller "en god del" bekymret over den globale oppvarmingen. Øverst ligger Japan med vel 90 prosents oppslutning, og nederst amerikanerne, med litt over 50 prosents støtte. Dette er vel og bra, og gjenspeiler en voksende enighet blant forskerne om at vi selv er med på å produsere et annet klima, og det bokstavelig talt - for verdens samlede økonomiske vekst har aldri vært større enn i de siste fem årene. Alle kurver peker oppover.FNs miljøkonferanse i Nairobi i november ble bare enig om å fortsette sitt arbeid, og sikte mot en ny Kyoto-konvensjon mot utslipp av klimagasser når den gamle utløper i 2012. U-landene godtar ikke at de rike "trekker stigen opp etter seg" og nekter andre den industrielle utvikling som de selv har vært igjennom.Lyspunktene i et mørkt bilde finner vi om vi ser litt nøyere på hva som beveger seg på nivået under den store politikken. Kina blir seg mer og mer bevisst sine store miljøsynder; de slår tilbake på landet selv. Da Beijing i høst var stedet for et toppmøte med afrikanske ledere, ble flere hundre tusen biler tatt ut av trafikken - for at hovedstadens forurensning skulle dempes i noen dager. Men politisk viktigere er det at Kina er villig til å snakke ganske åpent om miljøproblemene.

EU - drivkraft med problemer.

På regjeringsnivå er EU-landene i dag drivkraften i miljøarbeidet - og de satser sterkt på samarbeid med Kina om utvikling av renseteknologi, særlig for hovedforurenseren CO2 - kulldioksid. Utspill kommer på løpende bånd fra EU-kommisjonen. Den har to dagsordener: Å dempe utslipp og øke egen energitrygghet.Derfor vil EU satse sterkt på kull, og "rense bort" CO2. En rød tråd i EU i dag er energisparing gjennom avansert teknologi. Her er det fremdeles mye å hente - men alle vet også at det ikke er mulig å "vedta oppfinnelser" politisk, slik Norge vil med sitt gasskraftverk. Samtidig husker verden at USA "vedtok" å sende et menneske til månen - og fikk det til!I tillegg har EU i høst, i takt med voksende miljøbekymring, for alvor begynt å drøfte bruk av sine politiske muskler som verdens ledende handelsmakt, for å presse igjennom miljøtiltak internasjonalt. Andre lands fly til EU skal telle med i Kyoto-kvotene for utslipp. USA svarer at dette er ulovlig. Og handelsproteksjonisme lurer like rundt hjørnet når Paris antyder spesielle avgifter på varer, også matvarer, som kommer lange veier, for eksempel fra Australia. Her er det nok endel å hente, for det er regnet ut at ingrediensene i et typisk måltid i London har reist gjennomsnittlig 3000 kilometer før de lander på tallerkenen!

USA - verst og viktigst.

Verdens største forurenser er USA. Der har presidenter fra to partier sagt nei til Kyoto, og president George W. Bush har lenge pleiet en anti-miljøprofil. Men høstens mellomvalg har bragt tilhengere av strengere miljøtiltak inn på nøkkelpostene i Kongressen, og skjøvet motstandere ut. Selv en republikaner som Arnold Schwarzenegger, guvernør i California, har snudd og vendt ryggen til Bush - selv om vi ikke bør bli altfor imponert når han utstyrer et av sine fire private militærkjøretøyer for "alternativt drivstoff".I år har California som den første delstaten vedtatt sitt eget Kyoto-program - utslipp ned en fjerdedel innen 2020. Ordføreren i Seattle har gjort det samme, og 279 andre byer har sluttet seg til. Andre delstater følger opp; New Jersey i øst vedtar at 22,5 prosent av energibruken i 2021 skal være fornybar energi. Samtidig går store delstater og byer (California, staten og byen New York, Washington, Baltimore) til sak i USAs høyesterett for å kreve skarpere føderale miljøtiltak, med "bildelstaten" Michigan og "oljedelstatene" Texas og Alaska som motpart.Det er kommet ny bevegelse inn i miljøsaken. Vi vet hvor ille det gikk for det gamle sovjet-diktaturet. Nå er det grunnplan-demokratiet som presser frem en nytenkning, hjulpet av mange globaliserte firmaer - General Electric, Shell og andre - som knesetter sine avanserte løsninger ("best practice") over hele verden. Bildet er ikke bare dystert. Men det haster, når polarisen smelter foran våre øyne. USA er også her "den uunnværlige nasjonen". FNs avtroppende generalsekretær Kofi Annan så det riktig, da han tidligere denne måneden sa at "ingen av våre globale institusjoner kan oppnå mye når De forente stater holder seg utenfor. Men når de engasjerer seg, da setter bare himmelen en grense for hva vi kan oppnå".