Vokser med avstand i tid

Mandag holdt FNs generalforsamling for første gang i sin historie et minnemøte om Holocaust. I dag møtes befriernes, ofrenes og gjerningsmennenes statslederne i Auschwitz: Russland Vladimir Putin, Israels Moshe Katzav, Tysklands Horst Köhler. Det har aldri skjedd før. De tre presidentene får følge av Frankrikes Jacques Chirac, som tirsdag innviet et minnested i Paris, med navnene på de 76 000 franske jødene som ble Holocausts ofre. Visepresident Dick Cheney kommer fra USA; Aleksander Kwasniewski fra vertskapslandet Polen - og Kjell Magne Bondevik fra Norge. Kong Harald besøkte Auschwitz for få år siden.

Noe nytt.

Men denne samstemmigheten rundt historien er noe nytt. Det var Jernteppets fall i 1989 som åpnet for et felles syn på Holocausts plass i historien; krigen var ikke lenger del av propagandaen mellom øst og vest. Underligere er det at det uhyrlige i Nazi-Tysklands industrielle utryddelse av seks millioner jøder ikke ble markert klarere etter 1945. Det hadde mange årsaker. Motstandbevegelsenes heroisme var viktigere og nyttigere da en politisk kultur ble gjenreist etter krigen, etter okkupasjon og kollaborasjon. Denne kampen hadde vært nasjonal, og det var nasjonalstatene som nå reiste seg påny. Jødene hadde ingen egen stat de første tre årene etter krigen, og det Israel som vokste frem ville understreke kampen her og nå - snarere enn millionene som ble transportert til utryddelsesleirene. Da den 36-årige historikeren Raoul Hilberg, amerikansk arkivoffiser i München i 1945, hadde sitt trebinds standardverk om "Ødeleggelsen av de europeiske jødene" ferdig i 1961, måtte han lete lenge før han fant en forlegger. En stilling ved universitetet i Vermont i USA fikk han først etterhvert. Men interessen vokste gradvis, da Adolf Eichmann - en av Holocausts skrivebordsmordere - ble tatt av israelerne i Argentina i 1960, stillet for retten og henrettet i Israel i 1962. De første store Auschwitz-prosessene kom i Tyskland. Den kalde krigen ble litt dempet og dermed også USAs skånsomhet overfor tyskerne som viktige allierte.

Formende hendelse.

Nå fremtrer jødeutryddelsene som det store sivilisasjonsbruddet. Og det er interessant at president Chirac tirsdag talte om "okkupantens kriminelle vanvidd, som franskmenn og den franske stat understøttet". Auschwitz står for rasehatet og utryddelsen av de svake, over alt og hos alle. Auschwitz var en av de "formende hendelser" som skapte FN og Den europeiske union, som "var svaret på den totalitære ideologi som ble skapt på europeisk jord", sier Bronislaw Geremek - historiker og tidligere polsk utenriksminister.