Les også:

Født forbryter! På folkeskolen lærte vi at folk med tettsittende øyenbryn, søkk ved neseroten og lav panne hadde større risiko for å bli forbrytere enn oss andre. Det var noen av de mange biologiske forklaringene, sammen med raseteoriene om jøder og negre, som fremdeles i 1950- og 60-årene florerte i skolen og i samfunnet. Dette på tross av verdenssamfunnets dramatiske oppgjør med nazismen og dens rasisme og «biologisme».

Mellomkrigstiden

Læreren som fortalte oss om forbrytertypen var både nasjonalromantiker og antinazist, men hadde fått sin utdannelse i tidlig mellomkrigstid, en tid da raseteorier sto sterkt innen både vitenskap og folketro. Mange av Norges og Europas ledende personer i mellomkrigstiden forholdt seg til raseteoriene som sanne, gode og viktige forklaringer på forskjeller mellom folkegrupper.

Samfunnet var gjennomsyret av raseforestillinger som dannet noe av grunnlaget for fascistiske bevegelser og strømninger som fikk stor oppslutning også i Norge. I dag er det bare Nasjonal Samling (NS) som blir husket og fremhevet, men det var mange flere.

Utnyttet av nazistene

Rasismen og forestillingene om jødene ble ikke skapt av nazistene, men de utnyttet og utviklet disse ideene og kunne mobilisere Tysklands millioner for den ariske rasen og for utrydding av jøder, sigøynere, homofile, psykiatriske pasienter osv. i en slags operativ darwinisme hvor man skulle hjelpe verden til raskere å få frem de sterkeste, beste og mest høyverdige.

Her hjemme dannet raseteorier og biologiske forklaringer på samfunnsfenomener grunnlaget for undertrykkelse og forfølgelse av samer, tatere, sigøynere og «evneveike» i flere tiår etter krigen. Forfølgelse, internering, sterilisering og lobotomering ble benyttet for å beskytte samfunnet mot uønskede gener. Man koblet ikke dette til nazismen og holocaust. Uansett hadde rasismen og biologismen overlevd både i øvrigheten og i folkedypet. Slike oppfatninger er betydelig seiglivet og lever på et annet og dypere plan enn hva moderne opplysning lett hamler opp med. Det ser ut til å være noe midt imellom gener og kunnskap.

Livserfaring

Våre steinalderforfedres livserfaringer har lagret seg i reaksjonsmønstre lag på lag. Moderne mennesker har tross alt bare levd «sivilisert» i noen hundre år. Kunnskap om levekår og levemåte fra de tidligste tider kan trolig si oss mer om våre underbevisste holdninger og reaksjoner enn kunnskap om gener. 10000 år ved bålet har gitt oss behov for peiskos, og kampen for tilværelsen, mot ville dyr og fiendtlige folkeslag har gitt oss ryggmargsreflekser til forsvar.

500 års erfaring

Europa har 500 års erfaring med kolonialisme og raseundertrykkelse, i et evolusjonsperspektiv en kort periode, men også tidligere tiders mennesker har hatt behov for å rangere folk, utpeke undermennesker osv. Det gjorde det lettere å leve med slaveriet og grusomhetene som fulgte, og dette har satt sine spor både i folketroen og i «vitenskapen». Noe av slagget fra årtusener med slaveri og folkemord lever derfor videre i det moderne siviliserte samfunnet.

I kjølvannet av Hjernevask-programmene kommer en fornyet debatt om forskning og forskningsmetoder, men foreløpig lite om forskningsetikk.

Det ser ut som Hjernevask-tilhengerne bare anerkjenner forskning basert måling og eksperimenter. Man angriper samfunnsforskere generelt, og fnyser av kvalitative metoder som dybdeintervjuer, observasjon og hermeneutikk (fortolkning), men forskningen kan ikke unndra seg samfunnets krav til relevans, mening og konsekvens (etikk).

Forskningen ville gått seg vill uten idéhistorie, vitenskapsteori, metodediskusjoner og konsekvensetikk.

Samfunnsforskere er vant med å drøfte forutsetninger og påvirkning i sitt arbeid.

Påvirkning og etikk

Kanskje er ikke naturviterne like flinke? Det er kanskje heller ikke like nødvendig, men når genforskere og andre naturvitere vil anvende sin forskning til å si noe om samfunnet, må de også drøfte forutsetninger, påvirkning og etikk.

En samfunnsforsker må orientere seg innen naturvitenskap som er relevant for ens eget område. Men like lite som en biolog eller fysiker må anvende sosiologi eller statsvitenskap i sin forskning, behøver en sosiolog å benytte biologi eller fysikk. Det er fullt mulig å forske på samfunnsfenomener uten å trekke inn biologi, men forklaringsdybden kan bli større dersom man benytter teorier, perspektiver og elementer fra andre vitenskaper. Evolusjonsteoriene har absolutt forklaringskraft på mange psykologiske og samfunnsmessige fenomener.

Kulturbygging

Opplysning, intellektuelle og samfunnsmessige bestrebelser legger nye lag til vår underbevissthet. Verdens sivilisasjoner har drevet kulturbygging og dannelse i noen tusen år, men generasjoners sivilisasjon lar seg trenge noe tilbake i en drosjekø en lørdagskveld, eller ved politisk propaganda slik vi så det i kulturnasjonen Tyskland i mellomkrigstiden.

Jeg er ikke bekymret for forskerne som ser ut til å kjenne sin begrensning, men jeg føler uhygge når jeg ser en del reaksjoner fra kommentatorer og debattanter som heier frem Hjernevask.