DET VAR MULIG å se det komme allerede da Stein Erik Hagen for ni år siden gikk på prekestolen i Vålerenga kirke for å tale grådigheten midt imot. Strengt tatt var det lite å si på talen i seg selv. Den var fullt spiselig. Men når en milliardær først velger å prate om grådighet i en kirke, bør han være bevisst på at han samtidig bygger en fallhøyde for seg selv som det kan bli ganske vanskelig å leve med. Særlig hvis man liker store båter, enda større landsteder og hus og forøvrig oppfører seg som om han ikke visste at adelskapet i Norge ble avskaffet allerede i 1821.

Stein Erik Hagens klare motstykke er John Fredriksen. Han er mange ganger så rik som Hagen, eier en eiendom midt i London som får Hagens villa på Oslos vestkant til å ligne en sliten Ål-hytte. Men han taler ikke mot grådighet i Vålerenga kirke, han deltar heller ikke i debatter i NRK, og så vidt jeg vet har han heller ikke hevdet at Norge bare er en variant av gamle Sovjetunionen. Derimot er han født og oppvokst på Vålerenga og oppfører seg i ett og alt som den oppkomlingen han er. På toppen av det hele har han skattemessig tatt utflytting til Kypros uten at noen har laget noe stort nummer av det. Strengt tatt hadde ingen ventet noe annet. Men fallhøyde? Finns ikke!

Føler seg forfulgt

Når Hagen snakker utflytting, skjer det med brask og bram på TV2. Han vil vekk fra formuesskatten. Han er såret over den behandling han har fått i Norge og føler seg forfulgt av regjeringen. Nå har han fått nok og vil flytte til Sveits med pikk og pakk. Dagen etter ble det klart at det ikke nødvendigvis er han selv som skulle flytte, men barna, som tar med seg 90 prosent av familieformuen og dermed formuesskatten, mens far (og trolig ektefellen, Mille Marie Treschow) blir sittende igjen i Norge med a-aksjene og den praktiske kontroll over familieselskapet. Hagen flytter med andre ord ved hjelp av stedfortredere, omvendt av hva som skjer på Sørlandet, hvor pengefolket overholder boplikten ved hjelp av stedfortredere vinterstid. Reaksjonene lot ikke vente på seg. En tur på nettet levner ingen tvil om at Hagen har liten støtte i folkets bredere lag. Ingen medlidenhet, heller, for den saks skyld. Milliardærer får sjelden det. Og selvsagt måtte Kristin Halvorsen på banen med en sedvanlig dose vulgæruttrykk. «Milliardærutpresssing». «Stikker fra regninga» osv., omtrent som hun pleier, med andre ord.

I dette spørsmålet heller jeg kraftig mot Hagens side. Knapt i noe annet land kan det oppleves at en privatperson, milliardær eller ikke, blinkes ut som den sittende regjerings yndlingsobjekt for alminnelig latterliggjørelse. Jeg husker Jonas Gahr Støre på Utøya (for øvrig etter at han selv hadde håvet inn 22 millioner i skattefritt aksjeutbytte), som hudflettet Hagen til stor jubel fra sine unge tilhengere. Jeg husker også Jens Stoltenbergs uttalelse til VG: «Jeg skal se om Hagen kan bidra med noe mer. Han kommer definitivt ikke til å få noen lettelser», og jeg husker den samme Stoltenberg som etter invitasjon fra NRK vaket som en sulten gjedde rundt mikrofonen for å kunne ydmyke Hagen i maksimal offentlighet etter et NHO-møte i Oslo. Etter sine egne, ikke alltid like gjennomtenkte utspill, fortjener Hagen saktens klare svar tilbake. Men jeg kan forstå at han til tider har følt seg som en elgokse på åpen myr i elgjakta. Det går an å forstå at han blir sur også. En hel regjering mot en enkelt person, milliardær eller ikke milliardær. Fair play er det i hvert fall ikke.

Slipper ikke unna

Siden Hagen (inntil videre?) fortsatt kommer til å bo i Norge (jeg skulle gjerne finlest ektepakten mellom Hagen og Mille Marie, som har århundrelange slektstradisjoner å ivareta), slipper han knapt unna sin rolle som prügelknabe for de rødgrønne. Skatteflyktning er et belastet begrep i Norge. Det må Hagen ha tenkt gjennom før han begynte å kjøpe husvære i Zürich, for øvrig en av Europas kjedeligste byer. Derfor velger jeg å tro ham på at hovedgrunnen for den ikke ukompliserte operasjonen faktisk er formuesskatten. Og her skal vi ta Stein Erik Hagen alvorlig. Norge er det eneste land i Europa (bortsett fra Sveits, hvor formuesskatten er minimal, og Frankrike) som i dag opererer med formuesskatt. Og det er slett ikke, slik regjeringen ynder å gi inntrykk av, bare «rikingene» som sliter med den. Snarere tvert imot.

Innslagspunktet er skarve 470000 kroner, hvilket vil si at det ikke er folk som Stein Erik Hagen, men tvert imot den økonomiske middelklasse som betaler brorparten av de 12 fattige milliardene formuesskatten innbringer statskassen. Hagen kunne vel saktens overlevd formuesskatten. Det betyr bare ikke at skatten er rettferdig eller fornuftig. Bedriftseierne, også eierne av tusenvis av norske småbedrifter, betaler 28 prosent av hver øre bedriften tjener. Deretter betaler de personlig nye 28 prosent for hver øre de tar ut i utbytte. Pluss formuesskatt. I et år som i 2008, hvor bedriftene silblør og utbytter bare er en fjern drøm, skal formuesskatten uansett betales. Jeg kjenner personer som belåner egne privatboliger for å skaffe penger til å betale den. Våre nordiske broderland har skjønt dette poenget og droppet skatten. I Norge har de rødgrønne skjerpet den, blant annet gjennom å fjerne den såkalte 80-prosentregelen samt rabatten for eiere av ikke-børsnoterte aksjer. Det er denne skatten Hagen vil vekk fra, et beløp som for Hagen-familien betyr 80–100 millioner i et år hvor familien på grunn av den internasjonale finanskrisen har tapt flere milliarder. Finnes der vett og forstand i slikt? Ikke i min bok.

Skulle droppet prekenen

Det mest beklagelige med hele utflytningsbruduljen er at den ikke tjener sin hensikt. De rødgrønne mener åpenbart å kunne skaffe seg politisk gevinst på «å ta de rike» samtidig som høyresiden synes det er problematisk å gå ut i forsvar for en så profilert «riking» som Stein Erik Hagen. Ingen synes synd på ham uansett. Og da hjelper det ikke stort at de eneste som åpent, om enn halvhjertet, har støttet ham verbalt er en flokk like rike og profilerte personer som ham selv, Jens Ulltveit Moe, Petter Stordalen, Trond Lykke m.fl. Og ingen av dem vil flytte fra Norge. Stein Erik Hagen skulle stått over sin preken i Vålerenga kirke. Han skulle ha sendt sine skjorter til kravebytte i London i det stille, og han skulle, fremfor alt, sendt sine penger og stedfortredere ut av landet uten å gå ut med saken i beste sendetid på TV. Det er slik man overlever som milliardær i Norge. Bare så synd at mannen i hovedsak har rett.

Ha en god søndag!