Derimot får 1.000 friske kvinner brystkreftdiagnose hvert år.

Det går fram av en undersøkelse som er gjort av to norske forskere og som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, ifølge VG.

De to forskerne, professor i patologi Jan Mæhlen og seniorstatistiker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet, hevder at to av tre kvinner som får påvist brystkreft i forbindelse med mammografiundersøkelsene, får diagnose og behandling de aldri skulle hatt.

Da mammografiundersøkelsene ble innført i Norge i 1996, var meningen å berge liv ved å oppdage kreften tidlig. Kreftregisteret håpet på en reduksjon på 30 prosent, men de siste tallene viser at det ikke har vært noen nedgang.

Mæhlen sier at undersøkelsene har ført til at mange «falske» tilfeller blir avdekket. Det dreier seg om svært små svulster som ser ut som kreft, men som aldri ville ført til at sykdom. Dette medfører videre unødvendige operasjoner.

Påstanden til de to forskerne går på tvers av hva de fleste i de internasjonale kreft— og behandlingsmiljøene mener, og de sier selv at de er blitt motarbeidet og sensurert før de fikk sin artikkel trykt i The Lancet.

Professor Steinar Thoresen, som i mange år har gått i spissen for mammografiundersøkelsene, avviser kritikken og kaller de to forskernes påstander ekstreme. Han mener det vil ta mange flere år før man kan påvise effekten av mammografiundersøkelsene.

Mammografi tilbys kvinner for å undersøke om pasienten har brystkreft.
KATRINE NORDLI