• Det verste er å vite at de satt i tre og et halvt minutt og bare ventet, sier Bertha Marie Moholt, enken etter Karsten Aleksander Moholt som omkom i Air France-ulykken.
Les hvordan de pårørende til de norske ofrene etter Air France-ulykken opplevde flystyrten og tiden etter i lørdagens Aftenposten.
  1. juni 2009 styrtet Air France rute 447 på vei fra Rio de Janeiro til Paris i Atlanterhavet. Om bord var det tre nordmenn, og ytterligere to personer med tilknytning til Norge.Fredag ble en foreløpig rapport basert på granskningen av dataene i ferdskriveren og taleregistratoren fra flyet offentliggjort. I rapporten fremkommer det blant annet at flyet falt i tre og et halvt minutt før det traff havoverflaten.

— I dag er vi blitt satt tilbake til starten, da vi håpet at de skulle komme hjem, sier Bertha Marie Moholt.

Hun mistet ektemannen Karsten Aleksander Moholt og svigerfaren Karsten Moholt i ulykken, og sitter tilbake med to små barn.

Får ikke vite hvorfor

Hun synes det har vært krevende å få informasjonen fra flyets taleregistrator.

- Jeg får vite fakta om hva som har skjedd, men jeg får ikke vite hva det betyr. For å få svar på det må vi vente i to måneder til, forteller hun til Aftenposten.

Da er det meningen at de franske etterforskerne vil konkludere med hva som var årsaken til ulykken i en endelig rapport.

Saken fortsetter under annonsen.

Moholt forteller at hun i de to årene som er gått har trøstet seg med at «det nok gikk fort».

- Jeg hadde håpet de skulle si at ulykken skjedde momentant. Nå tenker jeg bare å hva de tenkte og opplevde i de tre og halvt minuttene det gikk før de traff havet, forteller hun.

— Å få vite at det tok såpass lang tid før de traff havet, gjør at jeg tenker mye på dem. Det er som å bli satt tilbake til tiden rett etter ulykken.

Toårsdagen

Fredag ble innholdet i flyets ferdsskriver kjent. FOTO: HANDOUT/REUTERS
HO

— Jeg trodde ettårsdagen ville være det verste, men det er verre nå som vi får alle disse detaljene nesten daglig samtidig med at toårsdagen nærmer seg, sier hun og påpeker at det er krevende ikke å vite hvem som er hentet opp og identifisert.

— Vi vet jo ikke om vi må planlegge en bisettelse eller ikke.

- Hva har du fortalt barna om den nye rapporten?

— Vi har ikke snakket om tidsaspektet, men vi har snakket om det som egentlig skjedde, som at noen instrumenter sluttet å virke.

— Han minste lurte da på hvorfor ikke pappa kunne hjelpe til, siden han reparerte motorer.

- Bør inrømme ansvar

- Det vil være trøst i om noen innrømmer ansvar for ulykken, sier Bertha Marie Moholt. FOTO: TOM A. KOLSTAD
Kolstad, Tom A.

— Er det noen trøst i å få vite hva som skjedde?

— Nei, jeg synes ikke det. Jeg får vite mye fakta, men forstår ikke hva det betyr, og må vente to måneder til før jeg får svar på det. Det hadde vært bedre å fått alt på en gang.

— Hva ville ha vært trøst?

— Om noen innrømmet at de hadde gjort en feil, tatt ansvar og beklaget isteden for at alle skal fraskrive seg ansvaret.

I lørdagens Aftenposten forteller Bertha Marie Moholt og andre nordmenn som mistet sine kjære i flystyrten mer om hvordan de opplevde ulykken og tiden etter.

Air France rute 477 styrtet 1. juni 2009. 228 personer mistet livet. De første vrakdelene ble funnet etter fem dager. FOTO: AFP PHOTO/BRAZILIAN NAVY/HO
HO