Les også: – Fortell hva som skjedde.

– Beskriv så godt du kan hva som skjedde.

Åpne spørsmål i dommeravhør av barn gir over fire ganger så lange svar fra barna og dermed mer informasjon. Svar som kan påvirke utfallet av saker hvor barn er utsatt for seksuelle overgrep, vold og straffbare handlinger, eller er vitne til det.

I sin doktorgradsavhandling, som politiinspektør Trond Myklebust skal forsvare 1. desember, har han undersøkt 100 avhør av barn i saker hvor det er mistanke om seksuelle overgrep.

Funnene i oppgaven viser at etterforskerne for sjeldent stiller de riktige spørsmålene som gir mest informasjon.

Saken fortsetter under annonsen.

– Selv om de har god teoretisk kunnskap fra utdanningen, stiller de for få åpne spørsmål i avhørene og for mange spørsmål som legger føringer på svarene barna gir, sier Myklebust.

Riktig bilde.

– Hadde han grønn jakke?

Et typisk eksempel på et ja-nei-spørsmål som bare får frem et kort svar hos barnet.

– Fortell meg om mannen.

Et åpent spørsmål som ville gitt lengre og bedre svar.

– Avhør av barn er noe av det vanskeligste politiarbeidet vi gjør. Ofte er det ikke andre bevis enn barnets ord i slike saker. Derfor er det så viktig å stille spørsmålene på en måte som gir riktig, gode og trygge avhør, sier Myklebust.

Lange svar har betydning for utfallet av sakene. I overgrepssakene Myklebust undersøkte, som endte med domfellelse, var barnas svar lengre enn svarene i sakene som endte med frifinnelse.

– Lange svar gir mer informasjon til etterforskerne, politiet, aktoratet, forsvarere og til slutt dommerne i retten. Grunnlaget for å gjøre en mer riktig beslutning blir bedre når barna får flere åpne spørsmål, sier Myklebust.

Lengre svar gjør også etterforskerne i bedre stand til å lytte til barnet, og i større grad justere spørsmålene ut fra svarene barnet gir.

Det gjør det også lettere for etterforskerne å endre strukturen på avhørene underveis, ifølge Myklebust.

Økning.

Antall dommeravhør av barn har økt kraftig de siste årene. Mens det i 1994 var 207 dommeravhør med barn i Norge, er det i år ventet at antall avhør vil ligge rundt 1.000.

– Jeg mener økningen skyldes at vi i større grad ser verdien av informasjonen barna sitter med, og at vi får mer ut av avhørene fordi vi er blitt bedre til å stille de riktige spørsmålene, sier Myklebust.

Først etter Bjugn-saken i 1992–94 ble det politiets oppgave å utføre avhør av barn.

– Den saken ble en vekker for betydningen av barns ord i avhør, sier Myklebust

I Bjugn-saken gjennomførte psykologer, pedagoger og politiet 61 avhør av 40 barn. Det førte til én tiltale og syv siktelser.

Politijobb.

I ettertid ble det rettet kritikk mot hvordan avhørene ble gjennomført. Saken førte også til at avhørsmetoder av barn ble tatt inn som pensum ved Politihøgskolen.

– Noen steder er kompetansen god, andre ikke. Noen politidistrikt har mange saker, mens andre har få saker og det går dermed lenge mellom hvert avhør. Dette fører til manglende trening og oppfølging, sier Myklebust.

Som et resultat av avhandlingen skal Politihøgskolen velge ut to distrikter som skal følges opp. De skal veilede etterforskerne og evaluere avhørene og spørsmålsstillingen som brukes i avhørene.

På sikt ønsker Myklebust at politiet og avhørerne skal bli flinkere til å samarbeide på tvers av distriktene, slik det gjøres innenfor andre områder i politiet.