Nikita tar opp en hvit hest fra lekekassen og kysser den inderlig. Hun fylte ett år rett før jul. Nå er hun på besøk på Seljelia barne— og familiesenter sammen med mamma Sara (21) og pappa Nicolai(24).

Forrige gang vi traff de unge foreldrene, lå Nikita i magen til Sara, og de var nettopp ferdig med et fem måneder langt opphold på senteret. Det var enten-eller for den lille familien: Hvis de ikke var i stand til å lære seg å bli gode foreldre i løpet av oppholdet, ville gutten deres på tre år trolig bli tatt fra dem av barnevernet. Og babyen også.

- Vi visste ingenting

Sara og Nicolai sitter tett sammen i sofaen og kan nesten ikke ta øynene fra datteren, som målbevisst undersøker og kaster leker ut på gulvet.

- Hva er forskjellen på hvordan dere er som foreldre for Nikita, og hvordan dere var da førstemann ble født?

— Alt! sier Sara.

— Vi visste ingenting om noen ting. Vi kunne skrevet en bok om alle feilene vi gjorde. Da vi fikk Nikita, ble det meste annerledes.

Sara er selv barnevernsbarn og ble plassert i fosterhjem da hun var 15 måneder. Hun og Nikita holdt på å bli en del av den urovekkende statistikken om generasjonsoverføring av barnevernstjenester: Når man ikke selv har opplevd en god barndom, har man ingen gode forbilder, og det blir lett å gjenta feilene.

- Lærte mye om meg selv

— Hadde vi ikke fått denne sjansen, ville det ikke gått bra. Vi visste for eksempel ikke hvor viktig det er å ha blikkontakt med babyen.

Nicolai nikker:

— Jeg var brå og oppfarende og snakket til guttungen med høy stemme. Det har jeg jobbet mye med etterpå. Jeg lærte mye om meg selv i de månedene vi var her.

- Vi visste for eksempel ikke hvor viktig det var med blikkontakt da vi fikk barn første gang, sier Sara og Nicolai, med lille Nikita (1).
Stig B. Hansen

Det var enten – eller

Sønnen deres var allerede tilknytningsskadet da de kom. Han var tom i blikket og hadde liten livsglede. Nå er han en trygg fireåring som har tatt det å bli storebror fint. Paret var spent på hvordan det ville bli å få et barn til, men det har gått bedre enn de trodde.

Som barnevernskonsulent hadde Trond Østerbø med den lille familien å gjøre da bekymringsmeldingen kom om treåringen.

– De to bodde fra hverandre på den tiden, og det var mye turbulens som gutten ikke hadde godt av, forteller Østerbø.

Han vurderte det slik at han ikke hadde noe valg: Enten måtte den unge familien søkes inn på Seljelia, ellers måtte han fremme sak om omsorgsovertagelse for sønnen.

-Vi gjorde alt feil da vi fikk barn første gang. Nå har vi lært, sier Sara og Nicolai, med lille Nikita (1).
Stig B. Hansen

Sliter med økonomien

Østerbø legger ikke skjul på at han ikke syntes det var en «innertier» at paret ventet et nytt barn så fort.

Etter oppholdet har familien fortsatt med å få oppfølging fra senteret i samarbeid med barnevernet i kommunen de flyttet til.

Siden i sommer har familien greid seg fint uten hjelp fra barnevernet. Det eneste skåret i gleden er økonomien. De sliter for å få det til å gå rundt og har merket at støtten fra Nav kan variere sterkt over kommunegrensene. Nicolai har hatt praksisplass betalt av Nav som lastebilmekaniker siden mars i fjor og håper at han snart får jobb.

Sara er hjemme med barna og mottar kontantstøtte.

- Vi passer på hverandre, og sier fra til den andre hvis vi faller tilbake til den gamle væremåten vår, sier Sara og Nicolai med Nikita (1).
Stig B. Hansen

— Vi holdt kontakt lenger enn vi skulle

— Trygge rammer rundt sårbare familier er viktig. Hvis det er mye stress og kaos i hverdagen, går det ut over samspillet med barnet, sier avdelingsleder på Seljelia, Inger-Lise Huset.

— Når folk flytter fra en kommune til en annen og kanskje tredje, blir det fort samarbeidsproblemer hvis ikke alle involverte viser smidighet. Derfor var det viktig at vi på senteret fortsatte å holde kontakten lenger enn vi egentlig skulle.

- Mange strekte seg litt ekstra

Det er mange som har strukket seg litt ekstra for at Sara og Nicolai skulle få en myk overgang til hverdagslivet og bli foreldre med god nok omsorgsevne.

Da vi traff de unge foreldrene for et drøyt år siden, lå Nikita i magen til Sara og de var nettopp ferdig med oppholdet på Seljelia barne- og familiesenter.
Stig B. Hansen

Som det koordinerende leddet blir barnevernet altfor ofte sittende alene med ansvaret for risikofamilier, mener Huset.

— Det er mange andre hjelpeinstanser inne i bildet som burde ta større ansvar, mener hun.

Viktig å komme tidlig inn

Huset mener den nye rapporten fra Bufdir, som Aftenposten skrev om i går, er en god støtte til barne- og familiesentrene og familiene de jobber med. --Spisskompetansen på risikoutsatte sped- og småbarn er plassert der den bør være, sier hun.

– Endringsprosesser tar tid. Forskningen viser hvor viktig det er å komme tidlig inn når det gjelder å forebygge skader hos barn som vokser opp i familier med omsorgssvikt.

Hun påpeker at ikke alle familier lykkes så bra som denne etter opphold på Seljelia.

- Før brukte jeg høy stemme mot ungene, sier Nicolai.
Stig B. Hansen

Fortsetter å bruke det de har lært

— Erfaringene viser at de som får mest ut av opplegget her, har god nok refleksjonsevne og evne til å forstå seg selv i samspill med andre, sier hun.

Sara og Nicolai er bevisste på å fortsette med å bruke det de har lært.

— Vi passer på hverandre og sier fra til den andre hvis vi faller tilbake til den gamle væremåten vår, sier de.

— Vi tenker ofte på hvordan vi takler følelsene våre, og hvordan vi møter ungene. Det tror jeg vi alltid må jobbe med.

Barneminister Solveig Horne vil satse på barne- og familiesentrene

I går skrev Aftenposten om en ny rapport fra Bufdir som kommer med anbefalinger om hvordan tilbudet til sped- og småbarn skal trappes opp.

— Rapporten dokumenterer på en overbevisende måte betydningen av å satse på utsatte sped- og småbarn og deres familier, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) Horne. - Jeg må få komme nærmere tilbake til hvordan Regjeringen vil følge den opp.

— Alle fagfolk er enige om at man bør komme inn med hjelpetiltak til foreldre og barn så tidlig som mulig. Barne- og familiesentrene har en sentral rolle her, sier hun.

— Derfor stoppet vi også den planlagte nedbyggingen av enkelte statlige barne- og familiesentre rundt påske i fjor.

- Jeg jobber med å være bedre på grensesetting, forteller Sara.
Stig B. Hansen

Glad for styrking av sentrene i 2015

På årets statsbudsjett ble det bevilget 35 millioner ekstra til fire ideelle barne— og familiesentrene ut over Regjeringens budsjettforslag.

— Jeg er glad for at vi i budsjettsamarbeidet fikk på plass en styrking av barne- og familiesentrene, sier Horne.

— Dermed kan flere familier få plass her og motta spesialisert hjelp som det kommunale barnevernet ikke kan gi dem.

Aftenposten har valgt ikke å bruke familiens etternavn i denne reportasjen, for å unngå eventuell fremtidig belastning for barna.