afp000816406-4ydBerRThc.jpg
Tor G. Stenersen

Han har snakket om hvor krevende situasjonen kan være. Om grubling som forsvinner når beslutningen er fattet sammen med de nærmeste medarbeiderne i Norges Bank. Når alt er gjennomtenkt. Når alt er forberedt. Når alt er på plass og ikke noe mer kan gjøres.Da kommer tryggheten.

— Og da sover jeg godt om natten, sier Øystein Olsen.

Men så var det bagatellen. Det «viktigste av alt uviktig» her i verden. Lidenskapen eller galskapen, den som regulerer humøret så åpenbart at kona umiddelbart forstår hvilken vei det har gått.

Den fordømte kjærligheten til Stabæk Fotball.

— Jobben min er selvsagt viktigere enn at Stabæk vinner fotballkamper, men fotball er følelser, og som supporter blir du påvirket av tap eller seier. Det har hendt at jeg har ligget og grublet utover natten, sier «han Øystein borti sete nr. 10», som Jørgen Roll synger i Stabæk-sangen «Skjønner du nå».

Og «han Øystein» er sentralbanksjefen.

Økonomi i avistitler

Nesten helt øverst i Norges Banks hovedbygning. I et hjørnekontor der du må gjennom sikkerhetskontroller, sikkerhetssluser og heis med ID-kort for å komme til, sitter Øystein Olsen. Ved et avlangt møtebord har han lagt brillene foran seg. Og på denne mørke, snøløse dagen, med et desemberlys som slippes inn på kontoret gjennom store takvinduer, er utfordringene til Norge AS massive.

Fra førstesiden til Dagens Næringsliv: «Jobber forsvinner. Kronekursen stuper. Oljeprisen faller.»

I TV 2s Nyhetskanalen: «Vi står foran en brytningstid når aktiviteten i oljeindustrien blir mindre», sier en sjeføkonom med bredt slips og tungt alvor.

Men sentralbanksjefen sitter helt rolig på den andre siden av bordet. Han har gjort akkurat som han pleier denne morgenen. Kjørt bil fra Lysaker brygge, der han bor sammen med kona Ellen. Parkert bilen i kjelleren i et bygg som med sine 60.000 kvadratmeter breier seg ut over et kvartal i Oslo sentrum. Tatt heisen opp noen etasjer. Han har spasert noen meter uten å kjenne smerte etter en vellykket hofteoperasjon. Og han trenger ikke brillene foran seg for å se usikkerheten spre seg i norsk økonomi ved inngangen til 2015. Noen økonomer snakker om at oljefallet vil skape krisetilstander, men Øystein Olsen vil ikke bruke ordet krise.

Han ser to sider ved norsk økonomi.

På den ene siden – minusene:

— Et kraftig oljeprisfall, som vil påvirke aktiviteten i petroleumsnæringen. Det vil få ringvirkninger for norsk økonomi og gi en svakere vekst i et par års tid. Klart svakere enn hva vi er vant til, sier han og peker på avdempet vekst i forbruket, lavere vekst i norsk økonomi totalt og en arbeidsledighet som vil gå noe opp.

På den andre siden – plussene:

— Vi har ingen krise i norsk økonomi, spesielt hvis vi sammenligner oss med land rundt oss som har stor arbeidsløshet. Vi vil ikke få høy ledighet, men den vil bli noe høyere enn i dag. Kronekursens fall vil styrke andre deler av norsk næringsliv enn oljesektoren. Tilpasningene vil føre til at økonomien tar seg opp igjen om et par-tre år, sier han.

Noen kaller sentralbanksjefen for en festbrems. Han skal liksom alltid holde igjen når økonomien sprudler som champagneperler. Inflasjonen skal være passe høy. Ledigheten skal være passe lav. Bankene skal ha passe med penger å låne ut til folk. Men kan festen være over? Og hva kan hovedstyret i Norges Bank, som ledes av Øystein Olsen, gjøre da?

Virkemiddelet i pengepolitikken er å justere styringsrenten. Og mot slutten av fjoråret kom overraskelsen – for noen.

Uro ved kutt

  1. desember, i Norges Banks lokaler, pressekonferanse:
Øystein Olsen slik man er vant til å se ham: På vei inn til enda en pressekonferanse.
Heiko Junge, Scanpix/NTB

Øystein Olsen retter på slipset. Papirene han holder foran seg, inneholder rentebeslutningen til hovedstyret i Norges Bank. Utålmodige makroøkonomer etterlyser rentekutt. Én sier: «Det er 30 år siden styringsrenten har stått urørt så lenge.»Øystein Olsen får ordet. Og nå overrasker han mange. Renten kuttes fra 1,50 prosent til 1,25. Årsaken er oljeprisens fall og utsiktene til svekket vekst i norsk økonomi.

Markedet reagerte momentant. Kronekursen begynte å falle. Ikke overraskende, ifølge sentralbanksjefen.

— Kronekursen har en tendens til å overreagere på hendelser og begivenheter i nyhetsbildet. Og i en viss grad har kronekursen reagert på vår beskrivelse, derfor tror vi den etter hvert vil ta seg opp igjen, sier han.

Det samme tror han oljeprisen vil gjøre. Siden i sommer har oljeprisen falt med 40 prosent.

— Oljeprisen vil ikke komme opp mot 100 dollar fatet igjen, men vi tror den vil ta seg noe opp igjen fra dagens nivå, sier han nesten trøstende.

Halvveis

Hver dag passerer han dem. Han spaserer forbi dem fra heisen og bort til hjørnekontoret sitt. Der henger de, portrettmaleriene av tidligere sentralbanksjefer i Norges Banks nyere historie. Her kikker stramme menn ned fra veggen, som Nicolai Rygg (sentralbanksjef 1920–46), i et kraftfullt maleri av ikke ukjente Edvard Munch. Men de to siste er fraværende. Svein Gjedrem (1999–2010) skal ha nektet å la seg portrettmale, mens Øystein Olsen fortsatt har tid på å bestemme seg. Seksårsperioden hans som sentralbanksjef går ikke ut før i 2017.

Og nå er han halvveis.

  1. oktober 2010 ble Øystein Olsen utnevnt ved Kongen i statsråd som ny sentralbanksjef. Bærumsmannen hadde aldri jobbet i Norges Bank før, men hadde hatt nær faglig kontakt i nesten 30 år.

Han kom fra Statistisk sentralbyrå som administrerende direktør. Og han hadde ansvaret for økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Herfra strekker de økonomiske linjene seg til Norges Bank. Han kjente mange i sentralbanken før han hadde inntatt hjørnekontoret. Øystein Olsen visste han ville komme til en «organisasjon med dyktige folk», der han kunne gå helt inn til kjernen av faget sitt, som er samfunnsøkonomi.

Og ikke minst, avdelingen Norges Bank – Investment Management forvalter en oljeformue verd 6000 milliarder kroner. Det tilsvarer dobbelt så mye som hele Norges årlige verdiskapning (BNP).

Ekspertene pustet lettet ut da favoritten ble utnevnt. «Han kommer allerede med en stor karrière og den rette bakgrunnen», skrev en aviskommentator. Mens broren Knut Olsen beskrev ansettelsen som «familiens store champagne-dag». NRK-journalisten klarte ikke å skjule sin stolthet over storebror. «Det er ikke hver dag familien får en sentralbanksjef», understreket Knut.

Øystein er halvannet år eldre enn TV-kjendisen, men Knut sa alltid at de var som tvillingbrødre.

— Vi sto hverandre veldig nær. Som brødre kan være. Vi delte tanker og følelser, sier Øystein.

Og de konkurrerte. Sparket ballen så høyt de klarte over Hosle i Bærum. De løp ned mot fotballbanen, Øystein noen steg bak Knut. Han løp ikke alltid like fort som han ønsket. Som ettåring ble han smittet under den siste polioepidemien som var i Norge (fra 1952 til 1954). Poliomyelitt kunne føre til lammelser i muskulaturen, og i noen tilfeller være livstruende.

— Hos meg begrenset det seg til muskulatur i venstre ben. Det har ikke plaget meg mye i livet. Kanskje kan du se meg halte litt, men jeg var like aktiv som andre barn og ungdommer. Jeg har gått på ski, syklet og drevet med annen idrett.

Knut sa han aldri klarte å ta storebroren i håndbak: armstyrken fikk Øystein også god bruk for på basketballbanen. På 70-tallet var han aktiv både som spiller og dommer.

Geometri-feber

Fra hjørnekontoret i sjette etasje på Bankplassen 2 stopper Øystein Olsen litt opp. Han kaster et blikk mot vinduet. Han tenker tilbake på tiden da han tok sitt endelige studievalg, som etter hvert skulle føre ham til topps i Norges Bank.

Alt på grunn av en liten tilfeldighet.

På realskolen hadde han en lærer som stimulerte interessen for matematikk, og ikke minst geometri.

— Det hendte vi satt og regnet i storefri, etter at timen var over. Utover leksetid. Utover det som strengt tatt var nødvendig.

Øystein kunne sitte i timevis med formler og logiske skjemaer.

Å studere matematikk var likevel aldri aktuelt. Han ville velge et fag der matematikk var med på å beskrive virkelige sammenhenger, som i ingeniørvitenskap eller fysikk. Kanskje skulle han følge sin far som NTH-ingeniør?

Men så var det tilfeldighetene.

En dag fikk han invitasjon til dansefest hjemme hos Ellen, som han kjente litt fra basketmiljøet. Som passe sjenert 17-åring nølte han litt, men til slutt takket han ja.

Hans viktigste avgjørelse noen gang. Studievalget ble sosialøkonomi på Universitetet i Oslo.

— Etter å ha møtt Ellen, var det uaktuelt å dra for eksempel til Trondheim for å studere. Slik sett var jo studievalget litt tilfeldig, sier han og smiler.

I 1977 var han ferdig utdannet sosialøkonom. Han gikk rett ut i jobb som forsker i Statistisk sentralbyrå, som han vendte tilbake til flere ganger, blant annet etter åtte år i Finansdepartementet.

Alt var lyst og fremgangsrikt.

Helt til høsten for fire år siden.

Broren Knut dør

Familien Olsen følte glede og stolthet da Øystein Olsen ble utnevnt som ny sentralbanksjef. Men nesten samtidig ble Knut syk. De hadde opplevd å miste faren sin i kreft i ung alder. De hadde snakket om døden mange ganger, om sårbarheten og vemodet.

Øystein Olsen holdt minnetale i broren Knuts begravelse.
GORM KALLESTAD, NTB/SCANPIX

Bare noen dager etter Øysteins første arbeidsdag som sentralbanksjef, 11. januar 2011, døde Knut Olsen, 57 år gammel.Lommedalen kirke var fullsatt da Øystein holdt minnetale. «Jeg har alltid sagt at Knut var født under en lykkestjerne, og det var også sant helt til i fjor høst. Knut var umistelig, også som bror. Nå føles det som vi har gått på et isfjell, det er mørkt.»

Nesten fire år er gått. Ved det avlange møtebordet sier han:

— Et sånt tap kommer man aldri over. Det skal vi heller ikke gjøre, men samtidig må livet gå videre. Det har vi snakket om i familien og med venner. Det var veldig mange som var glad i Knut.

NRK-journalisten hadde over 1000 direktesendinger på TV. I 26 år var han programleder og reporter i statskanalen. Da Øystein tiltrådte som sentralbanksjef, ble Knut en medierådgiver. På SMS kom tilbakemeldingene.

— Helt frem til han døde, sendte han meg terningkast etter hvert intervju. Hans aller viktigste tips var enkelt og greit: Vær deg selv. Og spill ut engasjementet ditt.

På farten

Du kan forsøke å lukke øynene. Tenke på ordet sentralbanksjef og se hvilket bilde som dukker opp på netthinnen. Hos noen vil en temmelig formell og nøktern mann dukke opp. En som sitter på sitt kontor og nesten aldri smiler.

Øystein Olsen passer dårlig til en slik stereotyp.

Fra første dag han var ansatt, har han jobbet bevisst med å være en åpen og tilgjengelig sjef. Mellom 30 og 40 foredrag holder han i året, de aller fleste i Norge, men også i utlandet.

— Vi får betydelig oppmerksomhet internasjonalt for måten vi har forvaltet oljerikdommen vår på, sier han.

I Norge har sentralbanken et regionalt nettverk av bedrifter som de henter informasjon fra. Kunnskapen gir Norges Bank god innsikt i aktiviteter og forhold som er av betydning for lønnsomhet og arbeidsplasser. På reisene møter Øystein Olsen folk fra næringslivet, fra offentlig sektor, fra universiteter, og helt vanlige lønnsmottagere som deg og meg.

— Vi føler samfunnet og arbeidslivet på pulsen. Vi får tilbakemeldinger fra enkeltpersoner og grupper om hvordan de oppfatter den økonomiske situasjonen og utsiktene. Det er veldig nyttig.

Øystein Olsen liker å omgås folk. En kollega Aftenposten har snakket med, sier: «Han kan være som en bestevenn. Han gir deg tillit, og du er en del av et teamwork. Han er åpen og kunnskapsrik, samtidig er det ingen tvil om hvem som er sjef. Han liker å ta avgjørelser. Og han kan bli sint.»

— Ja, jeg har temperament, sier han og ler.

— Og jeg liker engasjement. Vi trenger ikke alltid være enige. Fornuftige meningsbrytninger, spesielt hvis vi har et felles mål, er veldig bra.

Og humor. Ja, du leste riktig: Sentralbanksjef og latter.

— Av og til liker jeg å bryte opp en seriøs diskusjon med litt humor. Det er nok litt meg.

Før han presiserer.

— Jeg kan ikke tulle med ting, jeg må være bevisst på rollen jeg har. Jobben i Statistisk sentralbyrå, som er en mer uavhengig faginstans, tillot nok mer høyttenkning i ulike retninger. Det kan jeg ikke gjøre som sentralbanksjef. Nå blir nesten hvert ord jeg sier, veid og vurdert. Jeg må være forberedt og tenke godt over hva jeg sier.

Alltid. Uansett

Etter en time går døren opp til hjørnekontoret. Nye personer skal inn i nye møter. Før Øystein Olsen kan reise hjem til Lysaker, feire jul med kona, to voksne barn, tre barnebarn, og kikke over utkastet til årstalen, som skal holdes 12. februar.

En gang i året er sentralbanksjefen synlig for «alle». Foran statsminister og andre samfunnstopper skal Øystein Olsen holde en tale han og nære medarbeidere har jobbet med siden oktober. Han vil garantert snakke om alvoret i norsk økonomi. Men også om mulighetene. Før han vil avrunde årstalen slik han alltid gjør.

Med slagordet til Stabæk Fotball:

«Alltid. Uansett.»

Les også portretter med:

Børge Brende

Liv Arnesen

Geir Lundestad

Sara Skorgan Teigen