Berømt oldefar. — Jeg håper at folk forstår at jeg ikke blir mindre sigøyner av å kunne lese og skrive, sier Amanda Josef. Hun er oldebarnet til Frans Josef, den første sigøyner som fikk norsk statsborgerskap i Norge etter den annen verdenskrig. Oldefaren var opptatt av at sigøynere skulle ha noe, bli en del av samfunnet. Allikevel er Amanda den eneste av hans norske etterkommere som er avgangselev på videregående skole, nærmere bestemt Ulsrud videregående skole i Oslo.

Nettverk

Hun legger ikke skjul på at det har kostet henne mye å sette skolegang foran alt. I løpet av oppveksten er det blitt diskutert i miljøet om hun burde slutte, om hun hadde gått lenge nok på skole, om hun var blitt for norsk. Men Amanda Josef ville fortsette. Skolejenta har et nettverk av ikke-sigøynere som støtter henne, men hun mener bestemt at hun har greid å beholde sin identitet. Mest av alt har hun måttet stole på seg selv.

90 prosent analfabeter

— Det er ikke bare, bare å gå på skole når man kommer fra en kultur hvor skolegang ikke er prioritert. Rundt 90 prosent i miljøet er analfabeter. De fleste jenter på min alder er for lengst gift og har fått barn. Når man er 18 er man omtrent gått ut på dato i sigøynermiljøet. Men nå er jeg så glad for å ha nådd målet mitt. Jeg vil vise at vi ikke trenger å gifte oss når vi er 13 år. Noen familier lar barna gå på skole, men det er særlig jenter som blir tatt ut når de kommer i 12-13-årsalderen. Når jentene blir kjønnsmodne, vil foreldrene vite hva som skjer med dem.

Medgift

Hun mener både skole og foreldre har ansvar for at barna får utdannelse. Hun oppfordrer foreldre til ikke å gifte bort barna sine. Selv om mange vil si at de unge gjør det frivillig, utsetter foreldrene barna for forventninger og press som ikke gir dem så mange valg. En fars største stolthet er å gifte bort en datter som er jomfru. Vanlig medgift for tiden er 60 000 kroner.